Drømmer om et grønnere universitet

Vi sitter på et tomt kontor. På skrivebordet står bare en bærbar PC. Bokhyllene har ingen bøker. De tomme veggene har en klar beskjed til dem som kommer inn: Her er det ingen som bor. Og det stemmer. Den nye viserektoren flytter inn på nabokontoret så snart det er klart nærmere nyttår.

Der er det utsikt mot de mektige Sunnmørsalpene. Det passer nok godt for den friluftsglade akademikeren. Det å bruke naturen har alltid vært viktig for henne. Hun har vært på mange toppturer, og om sommeren satser hun også på seiling.

Tar klimahensyn

Friluftsinteressen tar Annik Magerholm Fet også med seg inn på kontoret. Hun kommer ikke bare til å se på uberørt natur, hun kommer også til å jobbe for at vi kan ha det slik i framtida. Hun vil det skal prege arbeidet hun gjør som viserektor. NTNU i Ålesund skal bli grønnere. Stikkordene er bærekraft og klimahensyn.

– Hensynet til miljøet vil stå helt sentralt for forskere og industriledere i årene framover. Det er viktig for oss alle. Et godt eksempel på denne satsingen er kriteriene for støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Forskning skal dreies bort fra det fossile til det grønne.

Har pendlet i 17 år

Annik Magerholm Fet har pendlet mellom Ålesund og Trondheim i 17 år, og kommer nå fra stillingen som direktør for NTNU Bærekraft. Hun er også professor i miljøledelse, systemteknikk og livsløpsanalyse, og har dessuten en rekke andre verv knyttet til miljø og bærekraft (se faktaboks).

Nå skal hun være hjemme i Ålesund på fulltid, men fremdeles er fokuset det samme. Her handler det om grønn teknologi, og NTNU skal bidra.

– Ålesund skal bli en helt unik del av NTNU. Samarbeidet mellom næringslivet og fagavdelingene ved universitetet skal stå sentralt. Vi vil trekke fram de maritime og marine næringene i regionen. Her har vi folk som er flinke til å se nye muligheter, understreker Fet.

• LES: Håp om EU-penger til Ålesund

Hun mener sunnmøringene er kjent for å være innovative og kreative. Det er en egenskap hun vil bygge videre på i utdanningen.

Også gründere trenger utdanning

NTNU jobber for at bedriftene skal ha et sterkt fokus på kompetanseoppbygging, Mange mener nok at sunnmøringene har lang tradisjon for å etablere industri i kriker og kroker rundt om i kommunene, og at de ikke trenger en lang utdanning for å få det til.

– Klarer ikke industrilederne seg godt på egen hånd?

– Kanskje var det slik hvis vi ser mer enn 20 år bakover i tid. Da var utdaningskompetansen forholdsvis lav blant dem som skapte sine egne virksomheter. De siste tiårene har utviklingen gått raskt. Det er stadig flere som får mastergrader og doktorgrader. Det har blitt veldig viktig å følge med i tida. Avansert høyteknologi preger utviklingen, sier Fet.

Hun understreker at i årene framover kommer klimapolitikken til å være i fokus. Det vil bli satt klare mål for bærekraft. Mange store globale avtaler er på plass. Disse skal være med på å sikre en forsvarlig utnytting av ressursene i verden.

– Jeg var på et møte i FNs ressurspanel i Paris i november, og går nå inn i en gruppe som skal jobbe med marine ressurser. Det er viktig at alle land har en felles holdning til dette. Ressursene må utnyttes på best mulig måte. Det gjelder helt fra fisken tas opp fra havet og til den står på middagsbordet.

Tett samarbeid viktig for næringslivet

Rolf Fiskerstrand understreker at han er helt på linje med Annik Magerholm Fet. Han har selv tatt sivilingeniørutdanning på det som da het Norges Tekniske Høgskole (NTH) og har lenge hatt et tett samarbeid med den nye viserektoren. Fiskerstrand er konsernsjef ved Fiskerstrand Holding AS på Sula.

– Næringslivet og universitetene utfyller hverandre. Det er veldig viktig å ha en god dialog. Vi som er praktikere trenger de nye ideene som ofte vokser fram i forskermiljøet, sier Fiskerstrand. Over nyttår går han selv og Fiskerstrand Verft inn i et tett samarbeid med SINTEF om utvikling av nye hydrogenferger.

• LES: Verdas første hydrogenferje blir bygd på Fiskerstrand Verft
• LES: Håp om EU-penger til Ålesund

– Vi har et godt samarbeid med forskermiljøet i Trondheim, men det er ikke tvil om at det blir lettere å stikke innom NTNU i Ålesund. Det er ikke bare fordi reiseavstanden er kortere, men like mye fordi vi møter forskere som er enda tettere på det lokale næringslivet.

Rolf Fiskerstrand mener at den nye viserektoren ved NTNU selv er et godt eksempel på dette. Hun har i lengre tid hatt mange samarbeidsprosjekter med lokale bedrifter.

Fet forteller at allerede i januar når hun er på plass som viserektor, så skal det være et strategiseminar ved NTNU i Ålesund. Det handler om satsingen på havrommet.

Flere mastergrader

Annik Magerholm Fet vil jobbe for at NTNU i Ålesund får flere mastergradsstudenter og forskningsprosjekter. Hun lover også at universitetet vil få en grønnere profil allerede i løpet av 2017.

– Det blir selvfølgelig viktig for oss å rekruttere enda flere studenter. Etter fusjonen med NTNU har vi fått en sterk økning i antall søkere. Det er en stor interesse for et lokalt tilbud om universitetsutdannelse, og mange vil ønske å ta en mastergrad uten å reise til en annen by. Det kan blant annet løses med fjernundervisning ved hjelp av ny teknologi.

Fet vil ha forskerkompetanse ute i bedriftene og regner med at stadig flere ansatte vil ha doktorgrader. Det må til for å lede forskningssamarbeid med partnere både her i landet og i utlandet.

Samarbeid om bærekraft

Når det gjelder samarbeidet med næringslivet så vil det også være bærekraft som står i sentrum. Hun har tett kontakt med Fiskerstrand Verft når det gjelder utviklingen av hydrogenferger. Andre store aktører er Ulstein, Farstad og Ekornes.

Akkurat nå jobber hun med Vik Ørsta AS som har 97 prosent av markedet når det gjelder veisikring. Bedriften vil ha hjelp til å få fram sin miljøprofil.

Annik Magerholm Fet er ikke beskjeden når hun deler visjonen for de nærmeste årene som viserektor.

– NTNU skal bidra til å skape et bedre samfunn. Ja, vi har faktisk et mål om å være med på å skape en bedre verden. Det skal vi gjøre gjennom tett samarbeid med næringslivet og satsing på en forskningsbasert undervisning. Næringslivet og forskerne skal samarbeide.

Tror næringslivet klarer å omstille seg

– For oss som universitet er det viktig å være med på å utvikle regionen og bidra til å bevare lokale arbeidsplasser. I dag er det rundt 6000 arbeidsplasser knyttet til marine og maritime næringer. Det tror jeg det kommer til å være også de nærmeste årene, men det vil komme nye forretningsmodeller. Det blir mer satsing på samarbeid. Vi må også tenke gjennom hele livssyklusen til for eksempel et skip, helt fra det bygges og til det kondemneres.

Hun mener vi må ta utgangspunkt i sirkulær økonomi (se faktaboks). Det er en livssyklustenking der råvarer ikke skal ende som avfall. Det som er avfall for noen, skal bli råvarer for andre. Den nye viserektoren mener NTNU får en viktig rolle når det gjelder å få disse tankene ut i samfunnet.

– Vi skal være på topp i internasjonal forskning, men vi må samtidig sørge for at folk rundt oss forstår hva vi holder på med. Kompetanse må utveksles med næringslivet, helsesektoren og offentlige organisasjoner.

– Hvorfor vil NTNU satse i Ålesund?

– I Trondheim er det litt større avstand til næringslivet. Her på Sunnmøre sitter vi veldig tett på de marine og maritime næringene. Det er positivt. Samtidig er det en viss frykt for at det faglige nivået kan synke når vi sitter lenger unna de tunge forskningsmiljøene i Trondheim. Målet for NTNU er å være blant de hundre beste utdanningsinstitusjonene i verden. Det krever satsing på forskning, og en evne til å få fram gode forskningsresultater.

Julebad i kald sjø

Mellom jul og nyttår skal Annik Magerholm Fet flytte inn på det nye kontoret sitt, men det blir også tid til årets julebad. Selv om det har vært varmt de siste dagene, så regner hun med at det i alle fall ikke er mer enn åtte grader i sjøen.

– Jeg tar med meg noen av de andre i familien og stuper uti. Det er friskt og helsebringende påstår Fet.