Akuttpsykiatri Hjelset
Foto: Roar Strøm

Advart igjen og igjen og igjen

Helse Møre og Romsdal er gang på gang blitt advart mot forholdene i psykiatritjenesten i Møre og Romsdal. Men lite har skjedd, tross advarslene. Både i 2007, 2009, 2012, 2013, 2014 2015 og 2016 har det kommet advarsler og krav om å endre rutiner i psykiatritjenesten i Møre og Romsdal.

Det er VG som har avslørt massiv ulovlig tvangsbruk ved norske sjukehus.

Pasienter ved de psykiatriske avdelingene i Ålesund og Hjelset i Molde blir utsatt for mer omfattende og langvarig bruk av belter og tvang enn ved samtlige andre sjukehus i Norge. I Møre og Romsdal er den vanligste varigheten på en beltelegging tolv timer, mens landsnittet er på litt over tre timer. Dette er dårligst i landet.

Vi må være så ærlig å si at vi ikke alltid har sett resultat av besluttende handlingsplaner

hovedtillitsvalgt for sjukepleierne ved Molde sjukehus, Tor Rune Aarø.
Ketil Gaupset
Foto: Helse Midt-Norge

– Dette vil jeg gjøre rede for i onsdagens styremøte. Vi forsøker nå å få en oversikt, og vi går gjennom data for å se om vi har avvikende praksis på beltelegging og registrering i forhold til andre, sier klinikksjef for psykiatrien i Møre og Romsdal Ketil Gaupset. Men utfordringene i psykiatrien i Møre og Romsdal gå mer enn ti år tilbake i tid.

Ble sparket etter varsling om kritiske forhold

Allerede i 2007 varslet sjefpsykolog Karl Yngvar Dale i daværende Helse Nordmøre og Romsdal om at endring i sengeantall ved sikringsposten på Hjelset ville føre til en katastrofe. Etter denne varslinga fikk Dale sparken fra jobben.

Sjefpsykolog Karl Yngvar Dale
Foto: Gunnar Sandvik/NRK Møre og Romsdal

Dale mente på dette tidspunktet at forholdene ved avdelinga er i ferd med å bli kritiske. Nedbyggingen av psykiatrien på Hjelset fortsatte.

I 2009 og 2012 ble det presentert to omfattende nasjonale rapporter om bruk av tvang i psykiatrihelsetjenestene i Norge. Både avdelingen i Ålesund og i Molde var en del av undersøkelsen. Begge rapportene kommer med klare anbefalinger til hva sjukehusledelsene bør gjøre for å få bedre kontroll og oversikt over tvangsbruk i psykiatrien.

Dette er noen av anbefalingene:

  • Det anbefales at avdelingskodeverk for psykiatriske institusjoner oppdateres i takt med utviklingen av organiseringen av psykisk helsevern og at det finnes en fortløpende nasjonal oversikt over enheter/avdelinger som er godkjent for bruk av tvang. En slik nasjonal oversikt over helseforetak (HF) og institusjoner i psykisk helsevern for voksne som har vedtak om tvangsmidler og skjerming vil kunne sikre at man får en komplett innrapportering fra alle relevante enheter i det psykiske helsevernet for voksne.
  • Det anbefales at det utvikles og implementeres et elektronisk dokumentasjonssystem.
  • Det anbefales at det utarbeides ytterligere krav til dokumentasjonen av bruken av kortvarig fastholding.
  • Det anbefales at det avklares hvor lenge holdegrepene skal vare for at vedtak om kortvarig fastholding skal fattes. Det anbefales at denne presiseringen gjøres kjent for fagmiljøene.
  • Det anbefales utarbeidelse av retningslinjer for dokumentasjon på hvordan skjermingen gjennomføres slik at det vil framgå av vedtaket hva dette innebærer for pasienten.
psykiatri Hjelset
Foto: Roar Strøm

I rapporten fra 2009 skriver Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri Helseregion Sør-Øst følgende:

en stor andel av de som utsettes for tvang i psykisk helsevern, har vært utsatt for fysiske og seksuelle overgrep tidligere i livet. Dette kan peke i retning av at det brukes mest tvang overfor de som kanskje tåler det minst.

Det er av avgjørende betydning at praksisen forbedres slik at et absolutt minimum av pasienter utsettes for tvang.

Rapport om bruk av tvangsmidler 2009 innsamling og analyse av data.

Likevel gjennomførte ikke Helse Møre og Romsdal anbefalingene fra den nasjonale gruppen som hadde analysert psykiatritilbudet i Norge.

– Vi har fortsatt utfordringer med systemet vårt. Det er ikke godt nok tilrettelagt for å registrere tvangsbruk. I Helse Møre og Romsdal har vi avventet å følge anbefalingene til vi har et skikkelig system, sier klinikksjef for psykiatrien i Møre og Romsdal, Ketil Gaupset.

Han forteller at registreringen skal gjøres både lokalt og nasjonalt.

– Vi har utfordringer på alle nivå. Største utfordringa har vært å få samsvar mellom det vi har av tvang og det som rapporteres. Vi skal ha et nytt system på plass i juni neste år som vil rette på en del av rapporteringsproblemene. Vi skal også avvikle ordningen med håndskrevne tvangsprotokoller, sier Gaupset.

Helse Møre og Romsdal rapporterte bare inn 44 tvangsvedtak i 2014. Ifølge VGs undersøkelser hadde de 201 tvangsvedtak.

Psykiatri Hjelset
Foto: Roar Strøm

Bekymringsmeldingene fortsatte å komme

17. juni 2013 sender de ansatte ved Sikkerhetsgruppa ved Forsterka Rehabilitering i Ålesund et bekymringsbrev til Statens Helsetilsyn.

Her skriver de følgende:

I perioden etter 2011 har personalet ved forsterka rehabilitering gjentatte ganger meldt fra til seksjonens og avdelingens ledere om svakheter i det fysiske miljøet og om et økende behov for rekruttering av egnet personale.

I tillegg er det skrevet et større antall avviksmeldinger der disse manglene har blitt opplevd å føre til brudd på faglig forsvarlighet og/eller seksjonens rutiner. Flere av disse
avviksmeldingene er kategorisert med høy alvorlighetsgrad.

Ansatte ved Hjelset 2013

Forholdene var på dette så kritiske at verneombudet vurderte å bruke sin fullmakt til å stenge posten for forsterka rehabilitering innen kort tid. Dette ble begrunnet
med tilstedeværelse av en betydelig forhøyet risiko for personalets sikkerhet.

Det ble gjort noen få grep etter denne varslingen. Men bekymringsmeldingene fra psykiatritjenesten stoppet ikke.

Den 4. september i 2013 kom nok en intern varsling fra tillitsvalgte i Norsk Sykepleierforbund til seksjonsleder og verneombud ved den psykiatriske avdelingen i Hjelset. Her ble det advarer mot økt tvang på grunn av høyt belegg.

Sommeren 2014 blir saken tatt opp i flere møter. I en revisjonsrapport påpeker internrevisjonen i Helse Midt-Norge store mangler ved både avdelingene i Ålesund og Hjelset.

Om Molde:

Med bakgrunn i intervju har imidlertid internrevisjonen et inntrykk av at nødvendige og planlagte opplæringstiltak ikke alltid blir realisert på grunn av travelhet.

Revisjonen har vist at seksjonen har utfordringer knyttet til arbeidsmiljømessige og organisatoriske forhold.

Når det gjelder systematiske risikovurderinger, melding og håndtering av uønskede hendelser samt forbedringsarbeid, har seksjonen et forbedringspotensiale.

Interrevisjonen Helse Midt-Norge, 2014

Om Ålesund:

Med bakgrunn i intervju har imidlertid internrevisjonen et inntrykk av at nødvendige og planlagte opplæringstiltak ikke alltid blir realisert på grunn av travelhet.

Revisjonen har vist at seksjonen har utfordringer knyttet til arbeidsmiljømessige og organisatoriske forhold.

Når det gjelder systematiske risikovurderinger, melding og håndtering av uønskede hendelser samt forbedringsarbeid, har seksjonen et forbedringspotensiale.

Interrevisjonen Helse Midt-Norge, 2014

Nye advarsler i 2015

psykiatri Hjelset
Foto: Roar Strøm

På sensommeren 2015 blir også forholdene i psykiatrien tatt opp på et internt klinikkledermøte.

Den 2. mai i 2016 blir det sendt nok en intern bekymringsmelding fra Sykepleierforbundet til Brit Ingunn Hana, som er avdelingssjef for sykehuspsykiatri i Helse Møre og Romsdal og Ketil Gaupset som er klinikksjef for klinikk for psykisk helsevern.

Den 30. mai blir dette fulgt opp med nok en melding til Hana og Gaupset. Men nå blir også administrerende direktør Espen Remme og ledere ved de distriktspsykiatriske sentrene og vernetjenesten varslet. Nok en gang meldes det om en svært krevende driftssituasjon i psykiatrien.

Ifølge NRK skal dette bare være noen av bekymringsmeldingene som er kommer fra psykiatrien i Møre og Romsdal.

-Har de ansatte blitt hørt på sine bekymringer?

– De ansatte må selv svare på om de føler at de er blitt hørt. Men etter hvert som meldingene er kommet inn, har vi informert ut om tiltak som skal iverksettes. Det høye belegget på avdelingen på Hjelset har jevnlig vært tema. sier Gaupset.

– Hvorfor kommer Ålesund og Molde ut så dårlig i VGs oversikt over tvangsbruk i psykiatrien?

– Vi jobber nå med å gå ned i tallene til VG for å få klarhet i hva dette betyr. Vi vil ha svar på om det er måten vi utøver tvang på, eller våre registreringsrutiner som er årsaken. Eller at den kan være en kombinasjon av begge, sier Gaupset.

-Når ikke alltid frem

Tor Rune Aarø
Foto: Hans Thomas Eikrem / NRK

– Når det gjelder organisasjonens bekymringsmeldinger så opplever vi dialogen som god, men ikke at vi alltid når frem. Vi har blant annet fokusert på overbelegg innenfor akuttpsykiatri ved flere anledninger, og vi kan ikke se at alle tiltak som er iverksatt har hatt effekt, sier hovedtillitsvalgt for sjukepleierne ved Molde sjukehus, Tor Rune Aarø.

Psykiatritjenesten i Møre og Romsdal har vært gjennom flere omorganiseringer de siste årene. Den siste endringene ble gjort så sent som 10. oktober i år. Overbelegg på akuttpostene er det som bekymrer mest, og som fører til størst press på de ansatte.

– En har nå foretatt en organisatorisk endring med sammenslåing av to seksjoner til en seksjon i Ålesund for å ha bedre kontroll over ressursbruk og bedret pasientflyt. Om denne sammenslåingen vil gi ønsket effekt i forhold til nedgang i belegg er for tidlig å si noe om enda da sammenslåingen skjedde først 10. oktober, sier Aarø.

Sjukepleierforbundet har over flere år sendt bekymringsmeldinger om forholdene i psykiatrien. Saken er også tatt opp på en rekke møter Våre bekymringsmeldinger gir ofte utslag i handlingsplaner initiert av arbeidsgiver når det gjelder beleggsprosenten.

– Vi må være så ærlig å si at vi ikke alltid har sett resultat av besluttende handlingsplaner. Som hovedtillitsvalgt har vi anledning til gjennom samarbeidsråd å ta opp saker av generell karakter. Når det gjelder beleggsprosenten er dette noe vi jevnlig har på agendaen.

Kinserdal ikke informert

Stein Kinserdal
Foto: Morten Rakke

Styreleder i Helse Møre og Romsdal, Stein Kinserdal sier at styret ikke har kjent til det store antall bekymringsmeldinger fra psykiatrien.

– Jeg kan kun på egne vegne svare at jeg ikke har kjent til de problemene NRK beskriver. Jeg regner med at styremedlemmene på styremøte onsdag vil komplettere dette svaret med egne erfaringer.

Hvorfor er ikke de nasjonale rådene fra 2009 og 2012 gjennomført?

– Det kan jeg ikke svare på, for det ligger 5 og 2 år forut for min tid i styret, sier Kinserdal.

Styrelederen sier at de siste ukers avsløringer vil føre til at styret vil kreve mer informasjon om forholdene i psykiatrien.

– På egne vegne kan jeg si at vi nå vil følge utviklingen i psykiatrien tettere enn det vi har gjort de siste 2,5 årene. Jeg antar styret vil være enige i dette. Vi vil onsdag starte arbeidet med å skaffe oss mer detaljert oversikt, og vil følge opp utviklingen i styremøter inntil uønskede forhold er rettet opp, sier Kinserdal.

Onsdag skal styret i Helse Møre og Romsdal orienteres om situasjonen i psykiatritjenesten. Dette skjer på et møte i Ålesund klokka 10.00