I eit gamalt hus i Molde, omkransa av høge tre og fargerike blomar, bur Krohn med familien sin. Iført gule gummihanskar og med ei saks i handa er ho på jakt etter spiselege plantar. Det er høgsesong for brennesler, ei av mange naturlege plantar ho brukar i matlaging.
– Vi menneske er nysgjerrige på kva vi kan bruke frå naturen. Og dét er veldig mykje.
Les også:
-
Rik på jern og mineral
Bak ei solbærbusk finn vi ein brenneslestilk. Edith tar tak i den og klipper av dei små blada.
– Brenneslen er kanskje den mest verdifulle planta som veks vilt i vårt område. Den inneheld mykje jern og mineral som vi ofte manglar i kosthaldet, forklarar ho.
– Kva han vi bruke den til?
– Åh, det er mykje! Den kan steikast og nyttast i ulike matrettar, klippast opp og brukast i pannekaker, tilsettast i supper og ein kan lage te av den, ramsar ho raskt opp.
– Smaken er lite merkbar, men maten få eit langt større næringsinnhald.
Kortreist og ferskt
Løvetann, skvallerkål, meldestokk, ryllik og geiterams er berre eit utval av matplantene som er å finne i hagen til Edith.
– Kvifor et du det som andre ergrar seg over?
– Det er kortreist, ferskt, har fått vakse utan sprøytemiddel og med mykje sollys. Difor har det langt høgre kvalitet enn mat som har lagt i eit kjølerom, meiner Edith.
– Meir næringstett enn vanleg salat
Overlege og spesialist i allmennmedisin, Audun Myskja, seier ugraset har meir næring enn salaten du får kjøpt i butikken.
– Ugras er meir konsentrert. Det er rikt på klorofyll, vitaminer og mineral, og gir oss mykje av dei stoffa som vi gjerne har for lite av i kosten.
Han meiner det er eit paradoks at vi kjøper importert og sprøyta ruccolasalat, samtidig som vi fjernar velsmakande, næringsrik og sunn mat frå hagane våre.
– Menneske har ete ugras i tusenar av år og vi har difor erfaring med kva som er trygt å ete.
– Men ugras kan vel også vere farlig?
– Ja, absolutt. Dersom du til dømes plukkar sopp, må du vite kva du gjer.
Lagar soner for ugras
Om du ikkje ønskjer ein hage full av ugras, kan det vere lurt å halde det på eit lite område. Marianne Leisner held kurs i økologisk hagearbeid, og kjem med følgjande råd:
– Sats på mangfald, det er viktig for den økologiske balansen i hagen. Ugraset kan seie mykje om helsa til jorda, så sett av soner der det kan vekse, meiner ho.
Edith seier ho alltid har vore interessert i korleis maten påverkar kroppen.
– Eg vaks opp i ein heim der det var lov å eksperimentere med mat. Mor mi har alltid vore interessert i å prøve nye ting, og laga tidleg pannekaker med løvetann og brennesle.
Både brennesle og skvallerkål kan tørkast eller frysast til seinare bruk.
– Det er ikkje vanskelager å tilberede ting frå hagen enn anna mat frå butikken, seier Edith.
– Du må berre vite kor mykje du treng og korleis det smakar. Det handlar berre om å prøve seg fram.