– Helsetilbud til MS-syke må bygge på forskning

Over 50 norske MS-pasienter har valgt å dra til utlandet i et forsøk på å få bukt med sykdommen. På sykehus i Russland, Israel, Sverige og Mexico tappes de først for stamceller, immunforsvaret nullstilles og etter en cellegiftkur bygges det opp et nytt immunforsvar.

– Jeg har ennå ikke advart noen mot å dra til disse sykehusene. Men jeg legger inn kunnskapsbaserte motforestillinger slik at den enkelte kan ha realistiske forventninger om effekt og kunnskap om bivirkninger og risiko, sier overlege ved Nevrologisk avdeling på Molde sykehus, Rune Midgard.

– Jeg ber dem forsikre seg allerede før de reiser om at de har et opplegg for kontroll og oppfølging i sitt lokale system når de kommer hjem, legger han til.

• Les også: MS-syke kan ikke vente
• Les også: Nå starter mammas reise for livet

– Spennende, men vi må vite

Rune Midgard er en av de fremste ekspertene på Multippel sklerose i Norge. Han har deltatt i arbeidet med Kunnskapssenterets rapport, som påpeker at den første omfattende studien rundt stamcellebehandling av MS-pasienter først blir ferdig i 2021.

– Det å gripe inn i immunapparatets virkemåte er spennende, men også risikofylt. Samtidig er det viktig å være edruelig. Vi må innse at det ikke er gjort nok forskning på området. Skal behandling med stamceller (HSCT) bli en fast del av norsk helsevesens tilbud, må vi ha gjennomført systematisk forskning og langtidsoppfulgte registreringer av effekt, sier Midgard.

Midgard kjenner en rekke av pasientene som har valgt å reise til utlandet for å ta behandling. Han understreker viktigheten av at pasientene som har vært i utlandet får oppfølging, og at virkningen også av de utenlandske behandlingene registreres i Norsk MS-register. Dette registeret driftes av Nasjonal kompetansetjeneste for MS ved Haukeland universitetssykehus.

• Les også: Er overveldet over støtten

Mange reiser utenlands

NRK har den siste uken fortalt flere historier om MS-syke som har reist til Pirov-sykehuset i Moskva. Eva Kristin Langlo fra Hellesylt på Sunnmøre kom til sykehuset mandag. Torsdag er hun i Moskva på fjerde dagen, og ifølge Facebook-gruppa Mammas reise for livet, er hun nå i full gang med de innledende undersøkelsene.

Langlo var mulig kandidat til å bli én av seks kandidater til forskningstilknyttet stamcellebehandling ved Haukeland i Bergen. Da hun fikk nei følte hun at hun måtte gjøre noe. Og valget falt på tilbudet i Moskva.

– Jeg kunne ikke sitte stille og bare godta sykdommen. MS er en forferdelig sykdom, og jeg unner ikke min verste fiende noe sånt. Jeg er kanskje sta. Og jeg vil gjøre det jeg kan for å bli frisk, sa hun like før hun reiste.

To dager før Eva Kristin Langlo fikk beskjed om at hun hadde fått plass kom Kunnskapssenteret i Helsedirektoratet med sin rapport om stamcellebehandling for MS-pasienter. Rapporten konkluderer med at det er gjennomført for få og for små studier av effekten og sikkerheten ved stamcellebehandling. En omfattende studie skal bli ferdig i 2021.

• Les også: MS-syk lege: – En medisinsk skandale
• Les også: Politikere går i bresjen for at MS-syke skal få stamcellebehandling i Norge

Reagerte med vantro

En av MS-pasientene som har gjennomført stamcellebehandling i Moskva er Sigrid Krohn-Dale i Ålesund. Hun reagerer sterkt på at man må avvente et forskningsresultat som ligger så langt frem i tid.

– Jeg reagerer med vantro da Kunnskapssenteret mot dette. Denne behandlingen har vært brukt med hell, blant annet i 10 år i Sverige, sier Sigrid Krohn-Dale. Det er helt uakseptabelt å vente så lenge. Folk som har en aktiv MS kan ikke vente, legger hun til.

– Ferske eksempler på dårlige metoder

Overlege Rune Midgard forstår frustrasjonen, og sier at de fleste med en kronisk sykdom som MS vil gjøre svært mye i håp om å bli bedre.

– Men vi har hatt flere tilfeller der man har hoppet på behandlingsmetoder uten at dette har vært gjennomprøvd godt nok. For noen år siden reiste pasienter til utlandet og gjorde inngrep i blodårene sine. Dette var en behandling med svært dårlig resultat, sier han.

– Seks store studier utført i Canada og USA dokumenterte tydelig at dette var en behandling uten effekt. Studiene var i stor grad finansiert av det canadiske MS-forbundet.

– Dette var en stor hype, som ikke hadde noe for seg, legger han til.

– Slett ingen ny tanke

Stamcellebehandling kommer likevel i en helt annen kategori, ifølge ham selv. Og tanken om å teste denne behandlingen er slett ikke ny. Også Midgard var med i et prosjekt i 1996 der det ble søkt om finansiering for å behandle alvorlig syke MS-pasienter med HSCT.

– Prosjektet ble ikke finansiert den gangen. Målet var allerede da å behandle 10 pasienter etter disse metodene. Så det er ikke slik at norske forskere ikke har tenkt tanken.

Etter disse spede forsøkene med stamcellebehandling på nittitallet er også dødsrisikoen blitt betydelig redusert.

– På dette tidspunktet var dødsrisikoen helt oppe i 10 prosent. I dag er den nede i én prosent.

I de første forsøkene ble behandlingen gitt i en kombinasjon med både cellegift og stråling. Da strålingen ble kuttet ut falt dødsrisikoen betraktelig.

– Det er slik at i behandlinger med stor effektivitet har også bivirkningene vært store. Mildere behandlinger med lavere effekt har også gitt mindre risiko, sier Midgard.

Ressurskrevende studier

Midgard presiserer igjen behovet for forskning med høy kvalitet på området. Forskning innebærer tett oppfølging av pasienter og registrering av sykdomsutviklingen. Faren for feiltolkning kan være stor, og dette er et område som det er vanskelig å gjøre blindtester på.

– Stamcellebehandlingen innebærer cellegiftbehandling med påfølgende hårtap. Dermed vil pasientgruppen som har fått denne behandlingen skille seg klart ut fra pasienter som har fått bremsemedisiner eller uvirksomme tabletter som skal avdekke eventuell placeboeffekt. Dette understreker behovet for mer omfattende og godt designede studier.

– Men flere av pasientene viser til forskning både i Sverige, USA og andre land. Er det ikke gjort nok til å konkludere?

– Nei. De aller fleste studiene som det henvises til er tatt med i Kunnskapssenterets rapport. Totalt er nærmere 2500 publikasjoner fra hele verden vurdert. Og behovet for omfattende klinisk kontrollerte studier står fortsatt ved lag. Dette understrekes av alle forskere som jobber i feltet og som har publisert vitenskapelige artikler om dette temaet. Og studien som nå gjøres ved Uppsala universitet er en slik studie. Den blir ferdig i 2021.

Kunnskapssenterets rapport skal nå behandles i Beslutningsforumet i helsevesenet. I dette utvalget sitter fire fagdirektører fra de norske helseregionene og to representanter fra Helsedirektoratet.

Kunnskapssenteret, Statens legemiddelverk og Statens strålevern har en observatør hver i forumet. Også koordinatorene ved de regionale helseforetakene møter som observatører.

Haukeland

Haukeland universitetssykehus gir allerede stamcellebehandling til et begrenset antall pasienter. Behandlingen er nært knyttet opp mot forskning. I 2015 har 6 pasienter blitt behandlet etter disse metodene på Haukeland.

I sitt alternative budsjett foreslo Arbeiderpartiet å bevilge 20 millioner kroner for å utvide tilbudet på Haukeland. Dette forslaget fikk ikke flertall. MS-forbundets målsetting er å få økt kapasiteten ved Haukeland til å kunne behandle 25 pasienter årlig.

Etter at Kunnskapssenteret fremla sin rapport regner forbundet det som lite sannsynlig at avdelingen på Haukeland utvides til denne kapasiteten med det første.