Politiet skal håndheve lover, ikke bryte dem. Likevel har politiet på Sunnmøre brutt målloven.
Å skrive bokmål når de kommuniserer med innbyggerne i et nynorskfylke er nemlig et lovbrudd. Det slår direktør i Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen fast.
Får ikke straff
Selv om smilet ligger på lur når Vonen snakker om sunnmørspolitiets lovbrudd, er han samtidig svært alvorlig. Han liker ikke at et statlig organ i et område med en hovedvekt av nynorskkommuner altfor ofte bruker bokmål i meldingene sine på Twitter.
Han understreker at målloven ikke er en straffelov, og at regelbruddet ikke vil få alvorlige følger, men at han antar politiet selv ønsker å følge reglene.
– Noe annet ville være oppsiktsvekkende, sier Vonen.
Klage fra målungdommen
Saken startet da Norsk Målungdom klaget politiet på Sunnmøre inn til Språkrådet i september. De reagerte på målbruken i politiets twittermeldinger, for der fant de bare informasjon på bokmål.
Og slik skal det altså ikke være.
Ett av mange tiltak for å synliggjøre nynorsk i et område med mange brukere av målformen er nemlig at nettopp statlige organ, som politiet, bruker nynorsk i sosiale medier, ifølge Språkrådet.
Les også:
En oppvåkning
I utgangspunktet har politiet bokmål lengst frem som målform både i opplæring og dataprogrammer. Derfor er det ikke rart at bokmål også fulgte med videre til Twitter, mener Eli Anne Tvergrov.
Hun er kommunikasjonsrådgiver i Sunnmøre politidistrikt, og sier oppmerksomheten fra Norsk Målungdom og Språkrådet har vært en oppvåkning.
Nå lover hun at nynorsk skal bli langt hyppigere brukt, men sier det ikke er gjort i en håndvending. Mange i politiet har brukt bokmål som tjenestespråk i flere tiår.
– Da er det ganske krevende å skulle klare det på en måneds tid, sier Tvergrov.
Skal slå departementet
Utfra hvem som er på vakt og hva de skal formidle jobber politiet nå med å se på rutinene for bruk av nynorsk.
Tvergrov sier ønsket er å bli bedre og at de vil ha en gradvis tilnærming i tråd med kravene som blir stilt både på departements- og direktoratsnivå.
Det første de har gjort er å se på hvordan det sto til med nynorskbruken i de ulike departementene i fjor. Landbruks- og matdepartementet kom godt ut. Der lå nynorskprosenten på mellom 80 og 90.
Hos Justis- og beredskapsdepartementet var det verre. Andelen nynorsk var på under ti prosent, ifølge kommunikasjonsrådgiveren.
Nå er målet å bli bedre enn dem, langt bedre. Og skulle de trenge hjelp, har Språkrådet flere løsninger.
Les også:
Har forståelse
– Vi må finne ut hvor skoen trykker og se hvordan vi kan bistå dem, sier direktøren i Språkrådet.
Han nevner blant annet kurs på nett som en mulighet hos dem. Samtidig har han forståelse for at ikke alle ansatte synes det er like lett å bruke nynorsk.
Innen 7. oktober må Sunnmøre politidistrikt svare Språkrådet på hva de konkret vil foreta seg for å bedre nynorskbruken når de kommuniserer med befolkningen på Twitter.