Olje- og gassfeltet Draugen er blant dei største norske felta som har blitt funne og ligg utanfor Kristiansund i Møre og Romsdal. No vil operatørselskapet OKEA gjere produksjonen meir miljøvenleg ved å tilføre straum frå land.
Sjølv om den endelege avgjerda ligg fram i tid, føler selskapet seg så trygg på prosjektet at dei gjekk ut med nyheita torsdag morgon. Straumtilførselen vil erstatte dagens gassturbinar som står på Draugen.
– Dette er eit prosjekt på 2,1 milliardar kroner. Vi håper å kunne erstatte gassgeneratorane på Draugen med straum frå land innan 2024. Med det vil vi kunne redusere klimagassutsleppa med omtrent 200.000 tonn i året, seier Ola Borten Moe, direktør for forretningsutvikling i OKEA.
Vil ha ei større satsing
OKEA tok over Draugen-feltet frå Shell i fjor haust. Borten Moe utfordrar no statsministeren til å finne liknande løysingar for alle plattformene, slik at levetida kan forlengast, samtidig med at utsleppa blir reduserte.
– Vi bør tenke annleis på heile den norske kontinentalsokkelen, ikkje berre enkeltprosjekt eller plattformer. Akkurat som vi har bygd ut straumnettet vårt på land, burde nokon ta ansvar å gjere det same på sokkelen, seier Borten Moe.
Statsminister Erna Solberg er positiv til forslaget, men vektlegg at bedriftene må ta rekninga.
– Dette er eit innspel som vi kan jobbe vidare med. Vi ser ein bevegelse mot elektrifisering som gjer at det er viktig å undersøke dette. Men det er selskapa som må ta rekninga, seier ho.
– Tøys
Naturvernforbundet meiner at det er urealistisk å tru at verda kan nå klimamåla sine dersom ein held fram med å opne nye og hale ut gamle felt. Dei meiner at forslaget til OKEA ikkje vil føre til reelle klimakutt.
– Det er tøys å hevde at dette vil føre til kutt i klimautslepp. Då er det betre å stenge ned heile feltet, enn å elektrifisere det, seier Maren Esmark, generalsekretær i Naturvernforbundet.
– Det er ei dårleg løysing å bruke fornybar straum på å tyne dei siste dropane ut av eit gammalt oljefelt. Utsleppa frå Draugen kjem i hovudsak frå når olja blir selt og brent. Så ei vidareføring av feltet vil føre til auka utslepp, held ho fram.
– Det er ikkje realistisk å legge ned næringa. Det skuggar for diskusjonen og det som er viktigare, nemleg korleis vi kan blir betre og korleis vi kan halde fram med å produsere, samtidig som vi reduserer eller eliminerer utsleppa, seier han.