Verstingene skal lære av hverandre

Det sier flere av ordførerne i kommunene som er på Robek-lista.

– Dette er viktig. Det er dette som er med å vise oss at det faktisk går an å få det til. Vi får sett eksempler fra andre kommuner på hvordan det går an å gjøre det, og da tar det fra oss litt av de negative tankene at det ikke går an å gjøre noe. Vi ser at det går i våre kommuner, sier ordfører i Ørsta, Rune Hovde.

Assisterende fylkesmann i Møre og Romsdal, Rigmor Brøste sier at det er et mål at ingen av kommunene skal være på Robek-lista, men ser at de som havner der kan lære av hverandre.

– De lærer hva som driver kostnadene og hva som kan være lurt å ta styringen på i enda større grad. I tillegg sammenligner de seg med hverandre, sier hun.

Kommunene er overlatt til fylkesmannen

Det er verstingene som havner på Robek-lista. Det er kommuner som er havnet i økonomisk uføre og som ikke lenger får bestemme selv om de får ta opp lån eller ei. Det er overlatt til fylkesmannen, og det legger en demper på mulighetene til å satse.

Fylkesmannen i Møre og Romsdal har tatt initiativ til et nettverkssamarbeid mellom disse kommunene slik at de kan lære av hverandre, dele erfaringer og oppleve fordelene ved å ha orden på pengebruken.

– Er det mangel på politisk styring som først og fremst har vært problemet når kommunene havner i en slik situasjon?

– Det er flere ting som gjør det, men det vi ser fra en undersøkelse som er gjort i Nordland, er at kommunene har blant annet politisk vegring til å ta en del modige avgjørelser, sier Brøste.

– For mye god vilje

Ordfører i Ørsta mener at de er på lista fordi summen av god vilje er større enn ansvarlighet over tid.

– Vi gjør for mange ting som er ønskelig å gjøre, og så unngår vi å gjøre de vanskelige tingene. Og det behøver ikke å være én stor ting, men det kan være mange små ting over flere år som gjør at vi til slutt har kommet så skeivt ut at vi blir et Robek-medlem, og det ønsker vi ikke å være, sier han.

Seks kommuner på lista

Akkurat nå er det seks kommuner i Møre og Romsdal på Robek-lista. Noen er verre stilt enn andre, verst er det i Stranda som har skaffet seg rekordstor gjeld. Men også Sykkylven sliter med å komme seg ut av det økonomiske uføret. Nå har kommunen søkt om å få forlenge oppholdet på Robek-lista med ytterligere noen år.

– Vi er dessverre i en situasjon der vi har søkt om å få utvidet tiden på lista frem til 2020. Vi klarer ikke den forpliktende planen vi har lagt opp til fordi vi har fått større kostnader, og det er ikke noen god situasjon. Hvis vi ikke får søknaden innvilget må vi ta drastiske tiltak med nedskjæringer som er ganske skremmende om vi setter i verk, sier ordfører i Sykkylven, Petter Lyshol.

– Hva er problemet i Sykkylven?

– Vi har dradd på oss noen rentebindings-avtaler som har satt kommuneøkonomien i et vanskelig lys, sier han.

Dersom Sykkylven får innvilget sju år til på Robek-lista er konsekvensen ifølge ordføreren lav investeringsfart.

Ålesund kommer trolig på lista

Den største kommunen i fylket, Ålesund, vil også trolig komme på lista.

• Les også: Ikke redd for å gi fra seg kontrollen til staten

Brøste vil ikke kommentere Ålesund, men mener det er viktig at de tre største byene har god økonomisk styring.

– Det er veldig viktig, for de er viktige motorer i den regionale utviklingen. Byene trenger omlandet, og omlandet trenger byene.

Alle de tre største byene i Møre og Romsdal har en anstrengt økonomi.

– Det er uheldig i forhold til samfunnsutviklingen ogt det er viktig at de gjør nødvendige grep for å ha økonomisk langsiktig styring, sier hun.

– Tar fra oss handlingsrommet

Ordfører Rune Hovde likar dårlig at Ørsta er på lista.

– Det er ikke bra å være på Robek-lista, og det skal heller ikke være bra å være der, sier Hovde.

Han sier at det å være på lista tar fra kommunen handlingsrommet til å utvikle Ørsta kommune dit de vil.

– Derfor skal vi komme oss ut av denne lista så fort som mulig. Men det må vi gjøre på en slik måte at det er holdbart. Det er ikke en tilfeldighet som skal ta oss ut, men at vi har gjort noe som setter oss i stand til å leve på utsiden av lista fremover, sier han.