Verden ser til Norge for god kaffe

Duften av nybrente kaffebønner velter frem innenfor dørene hos Jacu kaffebrenneri i Ålesund. Innerst i det betongkledde lokalet, bak kaffebaren og et par massive tredører, brennes det 60 tonn kaffe årlig.

Skal man dekke behovet hos verdens andre mest kaffedrikkende folk, kan man nemlig ikke ligge på latsiden.

Partner og kaffegründer Anne Birte Hanken er likevel mest fascinert av interessen utenfor Norges grenser.

– Folk har fått med seg at vi er et prisvinnende land innenfor kaffebrenning. Vi får mange henvendelser på Instagram og e-post fra folk som er interesserte i det vi holder på med, sier hun.

Kombinasjonen av en sterk kaffetradisjon, god økonomi og ikke minst at norske brennerier behandler råvarene med respekt og interesse, tror Anne Birte er grunnen til at Norge har blitt et velrenommert kaffeland.

Fra klippfisk til kaffe i verdensklasse

Den norske kaffekulturen går flere hundre år tilbake i tid. Faktisk startet det med klippfisk, forteller Marit Lynes, daglig leder i Norsk Kaffeinformasjon.

– Vi eksporterte fisken til Brasil, og fikk med oss kvalitetskaffe tilbake. Den kvaliteten har vi holdt på. Og siden kaffe er ferskvare, er det viktig å importere kaffen grønn og brenne den lokalt, sier hun.

Lynes sier at Norge bemerker seg internasjonalt for å brenne kaffen ekstra lyst.

– Vi ønsker ikke brent smak, men løfter frem det som bor i bønnene fra før. Brenneriene i Norge er helt i verdensklasse, sier hun.

John Arild Stubberud er kaffespesialist i Salzburg, og trener opp dommere til kaffemesterskap verden over. Han mener det ikke er noen tvil om at man ser til Norge for kaffe.

– Kaffebrennerier og -barer i utlandet har navn som «Fjord» og «Scandinavian Embassy», sier han.

Syklet fra Trondheim for å drikke kaffe

På Jacu forteller Anne Birte at turistene reiser langt for å oppleve den ålesundske kaffen. Både europeere og amerikanere er ivrige etter norsk kaffe.

– En dag for noen år siden kom det noen fra Portland på døra. De ble rimelig lange i maska da vi sa at vi egentlig ikke driver kafé, og fortalte at de hadde syklet helt fra Trondheim for å smake på kaffen, sier hun.

Denne sommeren er riktignok de fleste gjestene kaffeelskende nordmenn, men det har fortsatt dukket opp utenlandske entusiaster. Dagen før NRK besøkte Jacu, var tyske matskribenter på reportasjevisitt.

De synes den norske måten å brenne kaffe på er inspirerende.

– Jacu er et utmerket eksempel på hvordan å heve det kulinariske nivået med førsteklasses produkter, sier mat- og drikkejournalist Juliane Eva Reichert.

Konkurranse i kvalitet

Å plukke ut den beste kaffen er en møysommelig prosess, og på Jacu bruker de mye tid på «cupping» – altså å smake seg gjennom de ulike variantene.

– Det kan være opptil 20 kaffetyper bare fra Kenya, som vi «cupper» oss gjennom. Så må vi sikre oss den vi faller for – det kan jo hende at noe andre brennerier har fått nyss i samme variant, sier hun.

Det er nemlig konkurranse blant brenneriene i Norge. Marit Lynes fra Norsk Kaffeinformasjon forteller at de ser en voldsom oppblomstring av lokale kaffebrennerier.

– Fra 60-tallet utviklet dagligvarehandelen seg slik at man kunne transportere kaffen og beholde kvaliteten. Da forsvant brenneriene. Nå ser vi igjen en oppblomstring av lokale, små brennerier som hevder seg i verdensklasse, sier hun.

Importvaren har blitt eksportvare

Lynes forteller at det også eksporteres ferdig, norskbrent kaffe til utenlandske kaffebarer og -kjeder. I Asia er det stor interesse for den norske brennekulturen, og hvert år kommer det kaffeturister fra de asiatiske landene.

– Mange norske brennerier har etablert gode merkevarer som er ettertraktet i utlandet. Vi ser at for eksempel det lille oslobrenneriet Fuglen har etablert seg i Tokyo, og er nå også i ferd med å starte opp i New York. Så kaffen går over landegrensene, frem og tilbake, sier hun.