Hopp til innhold

Veger og bompenger

Et av de store stridsspørsmålene i lokalpolitikken er bompenger. Hvorfor skal du og jeg betale for bygging av nye veger når landet flommer over av oljepenger? I denne valgkampen er det i Ålesund at spørsmålet om bompenger er mest betent.

Trond Vestre

Trond Vestre er journalist i NRK Møre og Romsdal. Han jobber mye med valgstoff. Her blogger han over utvalgte temaer i valgkampen. I dag handler bloggen om bompengefinansiering.

Foto: Ivar Eidheim / NRK

FrP, Tverrpolitisk Liste og Venstre har vendt tommelen ned for en bypakke på fire milliarder kroner der 75 prosent skal finansieres med bompenger. De øvrige partiene som har plass i bystyret i dag, mener Ålesund vil bli stående på stedet hvil i mange ti-år dersom det ikke blir brukt bompenger.

Dette handler ikke bare om veger. Dette handler vel så mye om Ålesunds rolle som et regionalt lokomotiv i fremtiden. Å besvare denne utfordringen med at det ikke er behov for forandringer vil være helt uakseptabelt.

Vekslende regjeringer har siden midten av 1990-tallet fått pepper for manglende satsing på samferdsel. Kritikken har - i det store og det hele - vært berettiget. Velstanden i Norge har vært økende. Den relative satsingen på samferdsel har vært synkende.

Partier som i opposisjon har krevd et kraftig samferdselsløft har møtt seg selv i døren når de har havnet i regjering. Det har ofte vært et brutalt møte.

Verken Stoltenbergs første regjering eller Bondeviks to regjeringer har hatt noen grunn til å skryte av sin samferdselsatsing.

De første årene med Stoltenberg andre regjering representerte et løft, men etterslepet er likevel enormt.

I en slik situasjon kan bompenger oppleves som et tve-egget sverd. Sier du ja så godtar du at du skal betale det du mener at regjeringen burde ha betalt. Men sier du nei så skjer det ingenting. Ikke en dritt.

De som kjemper mot den bompengefinansierte vegpakken i Ålesund, har kjørt knallhardt ut de to siste ukene: Stakkars deg. Du er på randen av ruin dersom dette blir innført.

Kampen som aksjonistene og "nei-partiene" fører, er legitim ut fra det ståstedet de har. Selv om jeg vil betvile sterkt at de tallene de bruker tar høyde for rabatterte priser.

Men skal dette være en troverdig motstand må vi ha et alternativ. Hva er alternativet? Det blir det ikke sagt noe om.

Det nytter ikke å peke på staten. Vår nære politiske historie forteller oss at staten ikke vil betale det brukerne ikke vil betale. Våre nære politiske historie forteller oss også at et regjeringsskifte ikke vil endre på dette.

FrP vil ha vurdert tilbud om gratis buss i Ålesund. Men den regninga er det fylkestinget i Møre og Romsdal som må betale. Der sitter det politikere fra hele fylket. Hvorfor skal de sponse gratis buss i Ålesund?

Et kategorisk nei til bompenger betyr ingen vegutbygging i Ålesund. Nada. Kompromisset kan bli en kraftig redusert vegpakke. Det er det kampen kommer til å stå om i høst. Det kan bli en tøff kamp.

Men blir det en vegpakke som matcher trykket når Hafast og Borgundfjordtunnelen blir bygget?

Noen vil spørre: hvorfor maser du om dette? Svaret er: Det er vegprosjekter som vil øke trafikken inn til Ålesund. Dramatisk. Ikke i morgen, men om 10, 20 eller 30 år.

Og kanskje er det det handler om: Har politikerne fantasi nok til å tenke 30 år frem i tid?

Så får vi se om staten stiller opp. For bompengene gjør ikke staten noe mindre gjerrig.