Hopp til innhold

Var levende begravd – nå gir han råd til andre

Gaute Hangaas Brenna og kompisen ble fanget under et skred. At kompisen fikk en hånd fri reddet dem begge.

Gaute Hangaas Brenna

Gaute Hangaas Brenna hadde en skjellsettende opplevelse i fjellet som har farget mye av livet hans i ettertid.

Foto: Gunhild Sætre / NRK

Han har lært at man må ta så mange forholdsregler som man kan, og at det er viktig å møte med rett utstyr.

– Man må være forberedt. Det er ingen av dem som blir tatt av skred som har planlagt det, sier Gaute Hangaas Brenna.

Lektoren, som er skiinstruktør ved Bodin videregående skole i Bodø, vet hva han snakker om. For 28. januar 2015 ble han og en tidligere elev tatt av snømassene.

– Det var en skjellsettende og skremmende opplevelse som har farget mye av livet mitt etter den dagen, sier han.

En hånd reddet dem

Da skredet løsnet ble han og kompisen begravd av skredet. Det eneste som ikke var begravd var den ene hånden til turkameraten. Med den fikk han gravd seg selv ut. Det reddet dem begge.

– Han fikk lokalisert meg, og ved hjelp av effektiv kameratredning, så fikk han reddet meg.

Brenna var begravd en god stund før han ble reddet.

– Rett etterpå var det veldig mange følelser i forhold til selvbebreidelse og skyldfølelse. Men jeg følte også et ansvar for å dele min egen hendelse slik at andre kan lære av det. Men det tok meg tid å komme til et sted hvor jeg var ok med det.

Viktig med et levende fagmiljø

Fredag var Brenna en av foredragsholderne på en stor skredkonferanse i Rauma. Der samles flere hundre personer annethvert år før skisesongen. Målet med konferansen er at de som ferdes i fjellet skal gjøre det trygt.

Brenna understreker at det er viktig å møte forberedt i tilfelle uhellet er ute.

– Erkjennelsen som ligger i at det kan skje når man ferdes i skredfarlig terreng, den er viktig å være ydmyk overfor, og man bør møte forberedt til oppgaven selv om man håper det aldri blir nødvendig.

Han mener skredkonferanser er et viktig forum slik at man kan ha et levende fagmiljø som møtes for å diskutere nye teorier og nye tanker, og dele erfaringer.

Kan gå galt selv om en kan mye

Markus Landrø

Markus Landrø er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Tromsø og leder for observatørkorpset i NVE til snøskredvarslingen.

Foto: Gunhild Sætre / NRK

En av dem som også holdt foredrag var Markus Landrø i NVE. Han sier at selv om en vet mye om risikoen i fjellet, så kan det gå galt likevel fordi naturen er veldig kompleks.

– Hver situasjon er unik, og selv om den kanskje ligner på noe man har vært borti før, så kan det være annerledes enn det du hadde forutsett.

Landrø oppfordrer folk til å bruke fjellet og kose seg, men også ta litt tid til å tenke over hvorfor det gikk bra. Brenna legger til at dersom uhellet først er ute, må man ikke gi opp.

– Når du ligger under snøen, ikke mist håpet. Tenk at du og kompisene dine har møtt forberedt til oppgaven, og behold håpet om at en av dem skal kunne berge deg.