NRK Meny
Normal

Unngå å bli syk av julematen

Mattilsynet advarer mot å la julelunsjen stå ute for lenge. Her får du rådene som kan redde deg fra å tilbringe mesteparten av romjula sengeliggende.

Grøt

Risgrøt på julaften er en klassisker, men ønsker du å spise en bolle til dagen etter, uten å bli syk, er det flere ting du må huske å gjøre.

Foto: /colourbox.com / /colourbox.com

Lennart Floyd Berge

Lennart Floyd Berge, i Mattilsynet, mener at folk må bruke fornuft når de lager mat.

Foto: Aina Rødal / NRK

De fleste kommer seg gjennom matlagingen uten å bli syk, men det skal nødvendigvis ikke så mye til.

Lennart Floyd Berge i Mattilsynet mener at gode rutiner er avgjørende for god mathygiene, og de bør ikke gå i glemmeboka i juletiden.

– Mat trenger ikke å stå så mange timer fremme i romtemperatur før det kan gi sykdom. Bruk sunn fornuft, oppfordrer han, og legger til at det ikke er så lurt å la brunsjen vare i seks timer.

Retter som kålrabistappe og kabaret bør ikke bli stående fremme for lenge. Retter som inneholder mye vann blir raskt dårlige. Berge oppfordrer folk til å være ekstra oppmerksomme på risengrynsgrøten.

– Risengrynsgrøt kan være en potensiell kilde til matforgiftning. Hvis en stor gryte med grøt blir satt i kjøleskapet tar det for lang tid før den blir nedkjølt, og bakteriene koser seg helt til dagen etter.

  • Vask deg alltid på hendene

Berge sier at man bør vaske hendene både før, under og etter matlaging.

– Går du fra rå kylling over til salat må du vaske hendene dine slik at bakteriene ikke blir overført til salaten.

Håndvask

Det er ikke nødvendigvis med en rask vask under springen, du må også huske å vaske hendene riktig.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
  • Bruk rene kjøkkenredskaper

Ifølge Berge kan kjøkkenkluten være en bakteriebombe. Tørkepapir er et godt alternativ til stoff som bare etter en gangs bruk kan bli en smittekilde.

– Lukt på kjøkkenkluten, lukter den vondt må den vaskes, og gjerne på 65–70 grader og deretter i klor over natta. Slike husmorkunnskaper bør ikke undervurderes, sier Berge.

Han legger til at det er viktig å holde rått kjøtt borte fra mat som ikke skal varmebehandles. Hvis du legger ferdigstekt kylling tilbake på skjærefjøla som du nettopp skar det rå kjøttet på vil du tilføre den ferdige middagen de samme, farlige bakteriene.

Kjøkkenklut

Vask kjøkkenkluten på 60–90 grader og bytt klut ofte, gjerne et par ganger i uka. Legg gjerne klutene i klor en gang iblant.

Foto: ColourBox

  • Bruk nok varme

Maten må stekes på høy nok temperatur for å drepe alle bakteriene. Svinekjøtt, kylling og kjøttdeig krever skikkelig gjennomsteking. Biffen kan gjerne være blodig inni så lenge den har en ordentlig stekeskorpe, sier Berge.

Matlaging

Når du skal steke kjøttdeigen er det veldig viktig at den blir gjennomstekt.

Foto: ColourBox
  • Rask nedkjøling

Bakterier vokser raskest mellom 10–50 grader. Derfor er det viktig å senke temperaturen fra over 60 grader til under ti så raskt som mulig. Berge sier at det er lurt å dele maten opp i mindre porsjoner før man setter det i kjøleskapet.

– Et annet tips er å sette gryta i kaldt vann i vasken mens du rører, sier Berge.

Det var ti grader i kjøleskapet da vi sjekket temperaturen første gang

Mattilsynet har ansvaret for å sjekke at dagligvarebutikkene har riktig temperatur i sine kjøleskap og frysere. Men temperaturen i kjøleskapet hjemme, den må vi sjekke selv.

Foto: Marianne Aakermann / NRK
  • Sjekk temperaturen i kjøleskapet

Matvarer som skal oppbevares kjølig bør stå i kjøleskapet. Temperaturen i kjøleskapet skal være 4ºC eller lavere. Men kjøleskapet blir fort fullt når man skal lage mat til hele familien, og jo fullere kjøleskapet ditt er, jo større er sjansen for at maten blir for varm.

Et stappfullt kjøleskap gir mindre luftgjennomstrømning og for å ha god kontroll med temperaturen er det lurt å plassere et lett synlig termometer inne i kjøleskapet, sier Berge.