Føler seg utenfor på grunn av dårlig nett

I mange bygder er nettet irriterende tregt og bredbåndet lar vente på seg. Venninnegjengen sier godt nett er nødvendig for å få unge til å ville bo på bygda.

Unge i Tingvoll vil ha rettferdig nett

Dordi Boksasp Lerum, Pia Marie Smogeli, Lisa Wilker, Alva Skar Bulling, Sara Koksvik, Mali Bjerke Meisingset

Foto: Anne Mari Flatset / NRK

– I kommunesenteret der jeg bor er det bra, men lenger ut er det dårlig, sier Sara Koksvik.

Venninnen Mali Bjerke Meisingset er enig. Hun peker på at siden alt nå foregår på nett er det kjipt å ikke ha god nettilgang. Det kjennes urettferdig.

De føler seg satt på sidelinja av samfunnet, de som bor på Kanestraum, Vågbø og Meisingset i Tingvoll på Nordmøre.

Nedstengingen er vanskelig

Da skolen var koronastengt, ble nettet ekstra viktig. De hadde nok med arbeidet som skulle gjøres, så måtte de streve med nettet samtidig.

– Koronaepidemien har vist hvor avhengige alle er av å kunne ha hjemmekontor, hjemmeskole og møter med familie og venner på Facebook og Teams. Det gjelder ikke bare for de i byene, sier Dordi Boksasp Lerum.

– Vi var fire på hjemmekontor. Noen måtte hele tida slå av for at andre skulle på Teams. Det var problematisk, forteller Pia Marie Smogeli.

Hos Lisa Wilker er det greit nett på stua. Men hennes rom er på loftet. Der faller det ut hele tida. Slik er hverdagen for de fleste av de rundt bordet. Når rommet er øverst eller ytterst i huset, går det ikke bra.

Dordi Boksasp Lerum

Dordi Boksasp Lerum er leder i Senterungdommen i Møre og Romsdal. Ho mener et godt utbygd nett er viktig for at folk vil bo på bygdene.

Foto: Anne-Mari Flatset / Anne-Mari Flatset

Dordi Boksasp Lerum er også leder for Senterungdommen i Møre og Romsdal. Hun mener godt utbygd nett er viktig for at folk vil bo på bygdene.

– Staten må gi mer penger til breiband. I Tingvoll er det 40 prosent av innbyggerne som ikke har skikkelig nett. Det er et stort sosialt problem. Folk i dag vil jo ikke flytte hjem og bo en plass der det ikke er et godt nett.

Utbygging vil ta år

Det fins en definisjon på hva som er godt nett i dag. Det er 100 megabit nedlastingshastighet pr. sekund. Assisterende kommunedirektør Bjørn Sletbakk sier det vil ta noen år å komme i mål med breibandbygging i Tingvoll.

– Kommunen har en plan for utbygging av fibernett, men vi er avhengige av å søke tilskudd og har ikke råd til å bygge alt på en gang, sier han.

Breibandstøtteordninga

Kommersielle aktører bygger ut breiband, men der folk bor spredt er det ikke lønnsomt. Da kan en få offentlig støtte. I år er det satt av 264 millioner på statsbudsjett til utbygging av breiband der det ikke er kommersielt lønnsomt.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvaret for ordninga med statlig støtte til breiband. Rådgiver Kristell K. Herland sier de har sett eksempler på flaskehalser nå under pandemien.

– Det jobbes godt blant landets mange bredbånds- og IT-leverandører med å øke kapasiteten og rette feil, sier hun.

Ei stortingsmelding om vår felles digitale grunnmur er nylig utgitt. Der setter regjeringa mål om at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om raskt breiband innen 2025.

Staten må øke farta

Espen Remme, regiondirektør i NHO Møre og Romsdal

Espen Remme, regiondirektør i NHO i Møre og Romsdal

Foto: Eva Helene Storm Hanssen / Moment Studio

– Det går for sakte i dag, sier regiondirektør i NHO, Espen Remme. Næringslivet vil at staten skal ha høyere ambisjoner.

– Eksemplene fra Tingvoll viser hvorfor vi er utålmodige, sier han. Det kan avgjøre hvor folk vil bo og etablere bedrifter.

Rundt bordet i kantina på den videregående skolen rister elevene på hodet og ler av nettet hjemme. For dem hjelper det ikke at 90 prosent av husstandene i Norge har godt nett, når de selv ikke har det.

– Vi bor i enden av en vei, så det er isolert fra før. Men du føler deg enda mer isolert når du ikke har internett, sier Mali Bjerke Meisingset.