Det er ikke et uvanlig syn på Brattvåg ungdomsskole at lærere henger ut av vinduet med mobiltelefonene sine. På lærerrommet spøker de med at det ser ut som at kollegaene er i skolegården og spiller Pokémon Go. Men de er der for å lete etter mobildekning.
Oddmund Davik Otterlei er rektor ved Brattvåg ungdomsskole og sier at vi har gjort oss avhengige av muligheten til å sende tekstmeldinger til hverandre for å gi beskjeder eller gjøre avtaler på en helt annen måte enn vi var før mobilen kom.
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK– Det mangler i praksis dekning over hele skolebygget. Noen få smutthull kan av og til virke, men dette er en utfordring, sier rektor Oddmund Davik Otterlei.
Skolen ligger mellom flere fjell. Midt ute på skoleplassen kan de få mobildekning, men heller ikke her er forholdene optimale.
– Ved krise, da er det ekstra stor krise. Da kan vi ikke kommunisere med omverdenen.
– Har dere opplevd at dere ikke fikk ringt ut når dere trengte hjelp?
– Det er mange episoder, blant annet i gymsalen, der det skjer ting. Det kan for eksempel være hyperventilering hvor man vil ha kontakt med andre voksne, lege eller ambulanse raskt, og det går ikke. Det er litt trasig. Heldigvis har det ikke stått om liv enda, men ting kan skje.
Glad de har legekontoret rett ved siden av
Ingen av de ti fasttelefonene på skolen befinner seg i arealene der elevene oppholder seg annet enn i svømmehallen. Hovedverneombud Kristin Håvik Breivik er glad for at de har legekontor i nabobygget,
Kristin Håvik Breivik er hovedverneombud for hele kommunen og får ofte beskjed om at noen har prøvd å ringe henne men ikke kommet gjennom.
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK– Det er ofte raskere å springe dit og be om hjelp i stedet for å springe etter en fasttelefon. Det har skjedd mange ganger.
Hun sier at de voksne føler den manglende mobildekningen på kroppen når mange ikke når dem.
– Vi må gjerne henge ut gjennom vinduet og vifte med telefonen for at ei melding skal gå ut. Det er veldig frustrerende.
– Forventer å kunne sende en melding
Mobildekningen er også et savn i hverdagslig kommunikasjon mellom skole og hjem. Meldinger om syke elever, elever som skal til tannlegen, eller andre beskjeder kommer først tikkende inn etter at lærerne er kommet hjem.
Inger Synnøve Remme sitter i FAU, men er også næringsrådgiver. De har tatt den manglende dekningen som også gjelder Haram videregående, legekontoret og idrettshallen opp med Telenor.
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK–Vi foreldre forventer at når man lever i 2017, der man har stort fokus på robotisering og automatisering, digitalisering og teknologi, så skal den meldinga bli mottatt og lest, sier Inger Synnøve Remme i Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU).
Meldingsbøkene finnes ikke lenger. Nå går kommunikasjonen på tekstmelding.
– Og den vet vi aldri om kommer frem, sier hun og får støtte av elevrådsleder Sander Otterlei.
Gabrielle Kar og Sander Otterlei sier at de synes det er kjipt at dekningen er så dårlig. - Du vet aldri når du kan ringe ut eller ei.
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK– Om man blir syk vil man jo ringe hjem. Da må vi opp og låne en fasttelefon. Etter hvert er man blitt mer og mer avhengig av telefonen. Jeg merker selv at jeg tenker at nå vil jeg ringe hjem, men det går ikke, sier elevrådsleder Sander Otterlei.
– Mobildekningen er ikke et kommunalt ansvar
I høst var skolen del av en beredskapsøvelse i fylket. Da ble kommunikasjonen brutt mellom rektor som var på øvelsen, og inspektør som var på skolen.
– Den viste at det ikke var mulig å ha kommunikasjon inn til skolen ved en krise. Vi har tatt det opp mange ganger med kommunen, men det har ikke skjedd noe, sukker rektor.
Ordfører i Haram, Vebjørn Krogsæter, sier at mobildekninga ved skolen ikke er et kommunalt ansvar. Han sier at skolen kan benytte det trådløse nettet til å ringe, men vil likevel ta ny kontakt med teleoperatørene.
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRKOrdfører i Haram, Vebjørn Krogsæter, understreker at skolen har fasttelefon og mener det er å overdramatisere å si at skolen mangler kommunikasjon med omverdenen.
– Skolen har beredskapsplaner. Risikobildet her er ikke overdrevet stort.
Han er likevel enig i at mobilnettet på skolen, og mange andre steder i kommunen, er for dårlig, og har flere ganger tatt kontakt med teleoperatørene selv om han mener dette er et statlig og ikke et kommunalt ansvar.
Ordføreren ble lovet at dekningen skulle bli vesentlig bedre når de fikk 4G, men det ble den ikke. Han sier at dersom problemet bare var innendørs kunne kommunen gjort en del ting, men han mener problemet gjelder hele området både ute og inne og mener det må være et krav at teleoperatørene sørger for mobildekning overalt.
Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK– Men det har vært veldig liten respons.
– Vil ikke sette opp flere basestasjoner
Tommy Johansen, dekningssjef i Telia, er klar over problemet.
Dekningssjef i Telia, Tommy Johansen, sier at de ønsker å ha så god dekning som mulig, men mener det ikke er signaler i området til å få til dette nå.
Foto: Telia– Skolen ligger på en kolle over sentrum slik at basestasjonen som står bare 4-500 meter fra skolen ikke når over kanten. Derfor blir ikke innendørsdekningen god nok.
Likevel har hverken Telia eller Telenor planer om å sette opp ny basestasjon og oppfordrer kundene til å benytte trådløst internett for å ringe.
Dekningssjef i Telenor, Bjørn Amundsen, vil ikke bygge en innendørs løsning og oppfordrer til å bruke tale over trådløst internett.
Foto: Andreas Sundby / NRK– Å bruke en investering på flere hundre tusen kroner for at lærerne skal ringe i stedet for å sette på "tale over trådløst nett"- funksjonen tror jeg ikke vi har umiddelbare planer om, sier Bjørn Amundsen i Telenor.
Rektor ved ungdomsskolen synes ikke det svaret er godt nok.
– Internett er ustabilt. Dette blir også vanskeligere når det gjelder brukervennlighet, og mange vegrer seg for å bruke dette. Det er mange av gjestene på kveldstid og i helger som bruker skolen som har problemer med å komme seg på nett.
– Jeg synes ikke dette er en god nok løsning, sier Otterlei.
