– En hån mot de etterlatte

Familien til den drepte Preben Dimmen sliter med å akseptere dommen på 13 års fengsel for drapsmannen. – Vi er svært overrasket og skuffet og føler at lagmansretten har sviktet, sier broren til den drepte, Endre Johan Ose.

Endre Johan Ose

Endre Johan Ose er bror til den drepte Preben Dimmen. Han sliter med å akseptere dommen til drapsmannen.

Foto: Arne Flatin / NRK

Tirsdag kom dommen fra Frostating lagmannsrett. Den 27 år gamle norsk/russiske drapsmannen fikk redusert straffen fra 15 år i fengsel til 13 år i fengsel.

Les også: Kortere straff for drapsmann

– Familien er svært skuffet over at drapsmannen har fått en reduksjon av straffen. Vi har vanskeligheter med å akseptere og forstå vurderingene til lagmannsretten, sier Endre Johan Ose.

Det var natt til tirsdag 29. oktober 2013 at den dømte 27-åringen tok seg inn i leiligheten der hans tidligere kjæreste på øya Dimna bodde, og påførte Preben Mikael Dimmen (27) livstruende skader etter vold med en flaske. Dimmen ble brakt til sykehus og døde senere på dagen av skadene.

Håper på anke

Bustaden der drapet skjedde

I denne boligen ble Dimmen drept i oktober i fjor.

Foto: Arne Flatin / NRK

– Jeg er usikker på hvilke ankemuligheter som finnes. Vi håper at riksadvokaten finner en ankemulighet på dommen, sier Ose.

Håpet er at Høyesterett ser det prinsipielle rundt vurderingen om volden var begått under særdeles skjerpende omstendigheter eller ikke.

Tingretten dømte drapsmannen etter straffelovens § 233, andre ledd. Den omhandler forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter.

Lagmannsretten valgte å dømme etter 233, første ledd, der særdeles skjerpende er tatt bort.

Kan være på gata i 2018

Drapsmannen har allerede sonet ett år av straffen. Ved god oppførsel i fengselet kan vedkommende slippe ut etter å ha sonet 2/3-deler av straffen, og søke ordinær permisjon etter å ha sonet 1/3-del av straffen.

– På generelt grunnlag kan jeg si at en domssoner kan få innvilget permisjon dersom soningen forløper som normalt. En permisjon kan gis etter at en tredel av straffen er sonet. I dette tilfellet betyr det fire år og tre måneder regnet fra tidspunktet for varetektsfengslingen, sier jurist ved Kriminalomsorgen region Vest, Thomas Jørgensen

Det betyr at Preben Dimmens drapsmann kan få sine første permisjoner i januar 2018.

Ved førstegangspermisjon vurderer Kriminalomsorgen om det er sikkerhetsmessig forsvarlig med permisjon. En typisk førstegangspermisjon er som hovedregel uten overnatting.

– En søknad om permisjon vurderes konkret, hvor flere momenter vektlegges i helhetsvurderingen. Hvorvidt det foreligger fare for ny kriminalitet eller fare for at domfelte vil unndra seg straff er sentrale vurderingsmomenter, sier Jørgensen.

Jørgensen forteller at de fleste løslates etter at 2/3-deler av straffen er sonet. De viktigste kriteriene ved vurdering av søknad om løslatelse på prøve er adferd under soning, tidligere dommer, og dommens alvorlighet.

Utenlandske statsborgere med endelig utvisningsvedtak kan også bli utvist fra Norge når soningen er avsluttet.

Anke er en mulighet

Ulstein rettssak - Ankesak

Statsadvokat Jogeir Nogva.

Foto: Ivar Lid Riise / NRK

Det var statsadvokat Jogeir Nogva som var aktor i saken mot den russisk- norske statsborgeren som drepte Dimmen.

– Jeg registrerer lagmannsrettens avgjørelse. Vi er objektivt uenig i noen av konklusjonene som retten har kommet frem til, sier Nogva.

Han la ned påstand om fengsel i 16 år, og mente at 27-åringen måtte dømmes for forsettlig drap under særdeles skjerpende omstendigheter. Nogva sier at dommen kan åpne for en anke til Høyesterett.

–Det er riksadvokaten som avgjør om saken skal ankes til Høyesterett. Jeg vil gi min innstilling til han. Jeg ser noen momenter her som kan tale for at saken kan ankes, sier Nogva.

Han peker spesielt på tre forhold.

– Lagmannsretten mener at drapsmannens gjentatte slag mot hodet svekker vurderingen til særdeles skjerpende omstendigheter. Vi mener det motsatte, sier statsadvokaten.

– Det at et lite barn er til stede under drapshandlingen reiser en del prinsipielle spørsmål som trenger avklaringer i norsk rett. Til slutt kan Høyesterett også ta med i betraktningen at dommen ble avsagt med dissens fem mot to, der flertallet også var i tvil, sier Nogva.

Han er også uenig i at lagmannsretten har gjort dødstidspunktet sju timer etter de fatale slagene til et moment i formildende retning.

– Slagene var skjebnebestemt. For meg er det vanskelig å se at tidsaspektet fra handling til død skal ha noe betydning i denne saken, sier Nogva.

En enorm belastning for familien

Utsnitt av Dimnøya

Den døde bodde her på Dimna i Ulstein kommune.

Foto: Arne Flatin / NRK

– Vi hadde håpet at dommen fra tingretten skulle bli opprettholdt. Det kunne familien levd videre med. Personlig mener jeg at straffenivået i Norge er for lavt, men det er det lite vi kan gjøre med, sier Endre Johan Ose.

Familien liker ikke tanken på at de kan møte drapsmannen på gata om drøye tre år.

Det blir vanskelig. Det som har skjedd i denne saken er en hån mot den rettsfølelsen folk har. Det er med vantro at jeg konstaterer at Lagmannsretten reduserte dommen, sier Ose.

Saken har vært en stor belastning for familien med to tøffe rettsbehandlinger på kort tid.

– Vi er klare til å ta belastningen med å gå en ny runde med denne saken. Vi håper i det lengste at vi slipper å leve med denne dommen, sier Ose.

– Lagmannsretten gjorde det riktige

Det er Torgeir Langva som er gjerningsmannens advokat. I retten prosederte han på at handlingen ikke var drap men legemsbeskadigelse med døden til følge.

Vi ble ikke hørt på dette. Når min klient ble dømt for forsettlig drap, mener vi lagmannsretten gjorde det riktige ved ikke å konkludere med at handlingen skjedde under særdeles skjerpede omstendigheter.

Langva snakket onsdag med sin klient og informerte ham om dommen. De har ennå ikke konkludert om de skal ta stilling til eventuelle ankemuligheter.

Siste video/lyd

Dei tre siste åra har meir enn 450 alvorleg psykisk sjuke kome seg inn i arbeidslivet.
Dette skjer etter eit aktivt samarbeid mellom NAV og helsevesenet.
Ein ny forskingsrapport viser at pasientane blir friskare av å jobbe.
Ein rakett er kanskje det som skal til for å gjere skuleelevar interesserte i naturfag. 
Elevar på Gjermundnes i Vestnes har utvikla ein rakett som skal få barn og unge til å bli i fyr og flamme.
Nokre som er glade i å boltre seg på kjøkenet er elevane ved Borgund vidaregåande i Ålesund. Dei elskar å bake - og å smake.