Hopp til innhold

Uerstattelig matjord blir skylt på havet

Tusen år gammel matjord forsvinner rett i havet. Bøndene mener det er for dyrt å beskytte jorda.

Ved elva Surna har matjorda blitt borte.

Her dro elva med seg matjord og la igjen en steinørken ved siste flom. Nå frykter bøndene for den neste flommen.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Et stort sår i terrenget viser at noe er feil ved bredden av elva Surna i Surnadal.

– Her har det gått dårlig, sier bonde Kristen Mogstad og peker med en kvist opp mot elvebredden.

Der han står skulle det ha vært en gammel stabling av store steiner. Men stablinga er borte.

Grunneiere ved elva Surna.

Grunneierne Konrad Våbenø, Harald Krangnes og Kristian Mogstad på stedet hvor elva har begynt å spise seg inn på matjorda.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

– Dette er bare ett eksempel. Elveforbygningen er slitt og dårlig i store deler av elva, forklarer Mogstad.

Stablinga faller sammen

Elveforbygning er steiner som er stablet for å hindre at elva vasker ut jorda som ligger bak. Over hele landet er slike flomvern satt opp.

Men vedlikeholdet er grunneiernes ansvar. Det er en kostbar jobb som få tar seg råd til.

Elveforbygingen er er borte i deler av elva Surna.

Elveforbygninga forsvant stein for stein. Det neste som forsvinner er da den verdifulle matjorda.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

– En 30 meter lang slik fylling vil koste meg 150.000 kroner. Her vi står nå mangler over 300 meter, så det er klart det blir enorme beløp, sier Konrad Våbenø.

Han er nabo av Mogstad og har sett hvordan elva truer med å ta stadig mer av marka rundt.

Det er NVE som sitter med pengene som skal brukes til å forebygge flomskader.

Men ødelagt matjord når ikke opp i kampen om kronene.

Foto: Konrad Våbenø

Pengene går til andre tiltak

– NVE opererer med en verdi på 3 kroner kvadratmeteren for matjord. Når de putter det inn i kalkulatoren sin, blir svaret alltid at kostnadene med det forebyggende arbeidet blir for høy i forhold til verdien av det som skal berges, hevder Våbenø.

NVE viser til at de har begrenset med penger å dele ut, og at de prioriterer etter risiko, konsekvenser for liv, helse og skade på eksisterende bebyggelse.

Siss-May Edvardsen i NVE

Seksjonssjef i NVE, Siss-May Edvardsen.

Foto: Catchlight/NVE

– Vi må gå for de sikringstiltakene som vil gi størst samfunnsøkonomisk nytte i forhold til kostnadene tiltaket medfører, sier seksjonssjef i NVE, Siss-May Edvardsen.

– Da går pengene heller til sikring av bygninger, veier og annet som har fått satt en høyere verdi, ifølge Våbenø.

Uerstattelig ressurs

Mangelen på penger til å sikre jord oppleves som et paradoks for bonde Jon Olav Holte.

Snart 12 måneder etter at uværet Gyda oversvømmet store deler av eiendommen hans, jobber han fortsatt med å utbedre skadene på veier og rydde marka for trær og søppel.

Jon Olav Holte

Jon Olav Holte fikk eiendommen sin oversvømt i januar da Gyda herjet Midt-Norge.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Men noe kan han aldri få ordet opp igjen.

– Det tar flere tusen år å få tilbake god matjord. Den er en uerstattelig ressurs som bare forsvinner ut i havet når flomvernene blir slitt og ikke fungerer.

Ulik verdisetting

Nede på kommunehuset i Surnadal sitter Håvard Stensønes. Det er hit bøndene kommer for å spørre om hjelp til å vedlikeholde flomvern. Men han har lite å gi.

Håvard Stensønes

Håvard Stensønes er enhetsleder for areal- og naturforvaltning i Surnadal kommune.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Det er spesielt å se at vi skal verne om dyrkingsjord for alt det er verdt når noen vil bygge et hus. Samtidig skal vi ikke bruke ei krone på å forebygge at den samme jorda blir vaska på havet som følge av ødelagt elveforbygning.

Også NVE ser at ordningen kan bli bedre. I en uttalelse til utvalget som ble opprettet etter kvikkleireskredet på Gjerdrum, påpeker NVE at det er et behov for å se nærmere på bistandsordningene ved naturskade.