16 år gamle Anna Hjelen ser ned på telefonen hvor en snapchatvideo laster og laster – og laster.
– Du kan ikke drive med online gaming her, liksom. Nettet er alt for ustabilt.
Som mange andre i Aure kommune, er hun avhengig av 4G eller bredbånd levert via radiosignaler og en antenne på veggen. Begge er sårbare systemer for forstyrrelser.
– Vi faller ut hele tiden og hastigheten går opp og ned. Du vet aldri hva du har. Det er klart at det er kjipt når man bor langt fra vennene sine og mye av det sosiale livet skjer online.
Inne på kjøkkenet til Anna Hjelen er det kun på gode dager at nettet fungerer nok til å ha en videosamtale.
Foto: Eirik Haukenes / NRKMåtte flytte bedriften
En halv times biltur unna, står Nils Krister Larsen mellom to tomme kontorbygg. Herfra drev han et reisebyrå med fire ansatte i ti år.
Nils Krister Larsen drev reisebyrå fra Tustna i Aure kommune. Men det var den gang kravet til båndbredde var langt lavere enn i dag.
Foto: Eirik Haukenes / Eirik Haukenes– Fra 1999 og utover så fungerte nettet her. Vi var i dialog med hele verden, og det var ikke en utkant å bo her, sier Larsen og viser det som en gang var kontorplasser. Den gangen kravet til nettlinjer var mindre.
– Nå drives det fra Bergen. Det ble etter umulig å drive herfra etter hvert som filene vi skulle sende frem og tilbake bare ble større og større.
Tror ikke på myndighetenes dekningskart
En næringslivsleder som flytter bedriften og en tenåring som mister mye av det sosiale livet hun ønsker. Det står i sterk kontrast til versjonen myndighetene leverer i sin årlige bredbåndsrapport. I fjor skrev de at «færre enn 100 husstander mangler et tilbud om bredbånd med minst 4 Mbit/s nedstrøms kapasitet».
– Da har i så fall vi alle de husstandene i vår kommune, sier næringssjef i Aure kommune, Ivar Torset. Han har ingen tro på tallene i rapporten fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM).
Næringssjef i Aure kommune, Ivar Torset, mener myndighetene gir et bilde av nettilgangen i Norge som ikke stemmer med virkeligheten.
Foto: Eirik Haukenes / Eirik Haukenes– Vi har selv målt flere steder og vi opplever ikke at vi har et fungerende nett her. Nå når folk har hatt hjemmekontor har vi sett mange tilfeller der det rett og slett ikke er mulig å gjennomføre på grunn av dårlig nettilgang.
NKOM setter grensen for bredbånd på fire megabit nedlasting per sekund. Det er akkurat på grensen av det man trenger for å streame en film, og da forutsetter det at du er alene som bruker på det nettet.
– Dekningskart med svakheter
Nasjonal kommunikasjonsmyndighet bruker leverandørenes egne dekningskart for å beregne dekningsgraden på bredbånd.
– Vi bygger på teoretiske beregninger, og i stort så gir de et riktig bilde av dekningen. Men de kan ha unøyaktigheter på lokalt nivå, sier fungerende avdelingsdirektør Kenneth Olsen hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet. Samtidig anerkjenner de problemet og setter i år inn ressurser på å få en mer nøyaktig kartlegging.
Fungerende avdelingsdirektør Kenneth Olsen hos Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ser at dekningskartene kan ha lokale unøyaktigheter.
Men gir det et riktig bilde av bredbåndsdekningen at man regner 4 megabit per sekund som akseptabel båndbredde?
– Det er slik vi ser det nok til grunnleggende behov for internettilknytning. Det behovet er i utvikling. På sikt vil ikke det være tilstrekkelig.
Frykter gigabit-gapet
Det er den fremtiden næringssjef, Ivar Torset, frykter. Når gigabit-gapet mellom by og land bare blir større og større.
– Vi har sittet for lenge og ventet på at fremtiden skal komme med nye og bedre løsninger for bygdene. Vi blir hengende altfor langt bak. Vi må bare innse at nett er dyrt å bygge i bygdene. Både for oss, staten og netteierne.
