Sissel Marie Overvoll fra Stranda i Møre og Romsdal, sykepleier i Leger Uten Grenser, var i de ebolarammede landene i til sammen over fire måneder mellom mars og oktober 2014 for å bekjempe epidemien. Store deler av oppholdene var i nettopp Sierra Leone. Derfor var nyheten om framgangen i området ekstra gledelig.
– Hvis det er tilfelle, er det kjempebra. Det er ett år siden det startet Guinea, så jeg må jo si at det også er veldig på tide at toppen begynner å bli nådd, og at vi kan begynne å gå i riktig retning.
– Hva sitter best i minnet?
– Det er mange gode historier om folk som har blitt friske, og som kunne returnere til familiene sine, der familiene slapp å bli smittet fordi de var involverte mens de var sjuke. Det er de gode tingene som sitter igjen. Det som sitter igjen som mest vondt fra den perioden her er hvor utrolig alene jeg og mine kolleger har følt oss i en så utrolig stor epidemi som vi ikke har greid å få kontroll på.
Ny hverdag
Overvoll, som var i Vest-Afrika over tre perioder, ledet sjukepleier-team på flere av ebola-sentrene.
– Jeg passet på at pasientene ble fulgt opp på riktig måte, at de som jobbet der var trygge, og at pasientene ble ivaretatt på en god måte.
Nå er situasjonen en ganske annen, da hun arbeider med utsendelser fra Leger Uten grenser sitt kontor i Oslo.
– Det er litt annerledes, men det er spennende. Nå sitter jeg og rekrutterer nye, og sender ut de som allerede er rekrutterte, både til andre plasser, men også til Vest-Afrika for å jobbe med ebola, sa Overvoll.
– Jeg føler nærhet til senteret selv om jeg sitter i Oslo.
Reiser gjerne tilbake
Men hun avviser ikke at det blir flere turer til landene i Vest-Afrika.
– Det skal du ikke se bort fra. Akkurat no skal jeg gjøre jobben min i Oslo, men på sikt skal du ikke se bort fra at jeg reiser tilbake.
Mange norske helsearbeidere har reist til de rammede landene i året som gikk, for å bidra til å bekjempe epidemien. Overvoll oppfordrer alle som tror de kan bidra til å melde seg.
– Det er absolutt folk som kan bidra. Både via Leger Uten Grenser, via Helsedirektoratet og via andre organisasjoner er det strenge utvelgingsprosesser for å finne de riktige folkene, for dette er ikke for hvem som helst. Men hvis man føler at dette er noe man kan, vil jeg absolutt anbefale å ta kontakt med den organisasjonen man ønsker å reise med, og se om det er mulig.
Overdreven frykt i Norge
Hun understreker likevel at det ikke er kun ved å reise dit at man kan støtte hjelpearbeidet. I tillegg til økonomiske bidrag, fremhever hun å ha en mer normal samtale om temaet hjemme, uten å overdrive det slik at frykta blir så stor som den har vært i Norge.
– Er frykta vi har hatt her overdrevet?
– Den er definitivt overdrevet. Dette handler ikke om oss. Vi er ikke i stor fare her i det hele tatt. Det handler om det som foregår i Vest-Afrika og de tusenvis som har blitt smittet der.