Tjuvstarter grågåsjakta - igjen

En usedvanlig tørr vinter har ført til at grågåsa trekker bort fra utmarkstrøk, der det vanligvis skulle vært mye bær, men nå kun er inntørka kvister igjen. Matmangel fører gåsa til innmark og dyrket jord. Det betyr trøbbel før bøndene.

– For jordbruket er det ganske viktig at det blir felt en del grågås, sier bonde Odd Einar Fjørtoft.

Han har bruket sitt på Fjortoft, der grågås trives svært godt.

– Når det er lite bær vil den beite hardere på innmarka. Men det viktigste av alt er å kunne redusere høstbestanden en del, sånn at de ikke får en vekst i bestanden.

– Må kontrolleres

I 2012 ble forskrift om jakttid og døgnregulering av jakt etter grågås fastsatt av Fylkesmannen i Møre og Romsdal.

Bestemmelsene gjelder til og med jaktsesongen 2016. Dermed blir jakttidene i fylket i år de samme som i fjor.

– Gåsa har en veldig stor reproduksjonsevne, og den må kontrolleres med jakt og felling. Hvis ikke må man over på andre metoder, som for eksempel i Nederland, der de faktisk avlier gås under mytinga (fjærfelling, journ.anm.) for å ha kontroll på sin lokale bestand i forhold til beiting.

Søkelyset på innmark

På Fylkesmannen sitt kontor ses det positivt på at ordninga med tidlig jaktstart testes over flere sesonger. Målet er å kartlegge om dette medfører økt jaktuttak eller om tilfeldigheter som sen eller avbrutt hekking rådet i 2013.

For mange gikk startskuddet allerede 26. juli, mot ordinær jaktstart som er 10. august. På nordvestlandet er det i kommunene Haram, Rauma, Sandøy, Aukra, Halsa og Smøla at jaktsesongen starter tidlig.

– Tyngden legges til aktivt drevet innmark. I følge forskriftene kan man ikke begynne i utmark og ute på holmene, sier konstituert assisterende miljøverndirektør hos Fylkesmannen, Ulf Lucasen.

– Vi ønsker å redusere beitinga på innmark. Helt konkret skremmes grågåsa under jakt, og håpet er at de av den grunn skal holde seg unna dyrket jord. Langsiktig håper vi å overbevise grågåsa om at det er lurt å holde seg unna disse områdene, sier han.

Bonden på Fjørtofta er ikke like optimistisk.

– Selvsagt kan det hende det at den vil beite på andre områder, men da opphever du en del av effekten også, sier Fjørtoft, og påpeker at det er store areal dyrket mark som gåsa kan flytte seg til.

Smart som ei gås

Lucasen forteller at grågås endrer atferd rett som det er, og at det derfor er svært vanskelig å forutse hvordan den vil reagere på tidlig jaktstart. Han tror likevel at grågåsa vil ta til fornuften, som den så ofte gjør.

– Men jeg stoler aldri på den. Den som sies å være dum som gåsa, den er en smarting, sier Lucasen.

Under fjorårssesongen, som var den første med tidlig jaktstart under de nye forskriftene, ble det felt over 500 gjess. Fram til sesongslutt 24. august gikk det ikke en eneste dag uten at gås ble skutt, i følge fellingsrapportene fra 2013.

– Det er klart at 500 er ikke veldig mye, sier Fjørtoft.

– Man bør ha en felling på totalt 40 prosent av bestanden dersom det ikke skal være vekst i bestanden, sier bonden, og henviser til tall presentert av Arne Follestad i Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).

Fylkesmannen kan endre eller oppheve forskrifta om det viser seg nødvendig.