Han startet fredag kveld. Målet var å holde på lengst i verden og slå rekorden i Guinness-rekordbok på 25 timer og 30 minutter.
– Gjør deg klar for rytmisk improvisasjonsgalskap, skrev han på YouTube.
I natt ble det klart at Terje Lervik hadde slått rekorden etter å ha holdt det gående i 28 timer og fem minutter. Det skal trekkes fra fem minutter for hver time, men Lervik klarte rekorden med god margin
På Facebook-siden hans strømmer det på med gratulasjoner fra følgere på Youtube. Og Lervik takker for oppmuntringene han fikk underveis.
"Alle sammen: Tusen takk for all oppmuntring underveis! Vanvittig stas at dere fulgte med på galskapen! Dere løftet meg over kneikene med drøssevis av gigitale energy bossts. Det var uvurderlig!"
Fra kassettspiller til dokumentar
For den som trenger en rask innføring:
Beatboxing er kunsten å skape rytmer, lydeffekter og musikk kun ved å bruke sin egen kropp.
Lervik har hatt med seg interessen for beatboxing siden han hørte på hiphop på kassettspilleren på gutterommet i Molde, ifølge lokalavisa Romsdals Budstikke.
Han har tidligere jobbet i NRK, men bor i dag i Oslo er frilans regissør, manusforfatter, produsent og dokumentarfilmskaper.
Beatboxingen har også vært med i jobben, da han i 2006 laget han dokumentaren «Det femte element: Beatboxingens vei til anerkjennelse», som ble vist på NRK.
Strenge vaktholdsregler
Den offisielle verdensrekorden i beatboxing har tyske Peter Wehrmann hatt siden 2012.
Lervik følger de offisielle reglene for pauser, som betyr at han kan ta fem minutters pause for hver time han beatboxer.
Målet er å slå rekorden, men inn i den offisielle rekordboka kommer han likevel ikke.
– Det krever at man har drøssevis med vakter underveis og jeg måtte betalt tusenvis av kroner for å i et hele tatt kunne få gjennomføringen vurdert, sier Lervik i en kjapp SMS i en av sine små pauser.
– Nesten mer idrett enn kultur
Tidligere beatboxer og i dag hovedanmelder i Klassekampens musikkmagasin, Martin Bjørnersen, mener det er imponerende dersom Lervik slår verdensrekorden.
– Det er veldig fysisk krevende, det blir nesten mer idrett enn kultur, sier han.
I norsk hiphop i dag er beatboxing en perifer greie, mener kulturjournalisten.
– Jeg kan ikke huske sist jeg hørte beatboxing på en større norsk hiphop-låt, men beatboxing har alltid hatt en underlig posisjon i hiphopen. Mange av de virkelig gode beatboxerne er jo heller ikke hiphopere, som Michael Jackson for eksempel.
