Per Kåre Johnsen gikk til rettssak mot Molde kommune etter å ha fått dagbøter på 350 000 kroner for en mur som kommunen hevder han satte opp ulovlig for 20 år siden. I 1998 fikk han beskjed fra kommunen om å søke etter plan- og bygningsloven. Etter det hørte han ikke mer fra kommunen, før i fjor.
Romsdal tingrett frifinner staten, ved Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Johnsen dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å betale 42 198 kroner i sakskostnader til saksøkte.
– Dommen er helt uforståelig, ut fra det som lov og forskrifter sier. Vi kommer til å anke, forteller Johnsens advokat Bjørn Ketil Myrset til NRK.
Enhetsleder for byggesaker i Molde kommune, Aleksander Aasen Knudsen, forteller NRK at de ikke har fått sett dommen enda.
– I utgangspunktet kommer dagbøtene til å fortsette. Bøtene skal vurderes av oss når han har søkt om det tiltaket, forteller Knudsen.
Tok 19 år for kommunen å komme med nytt krav
Det var i 1997 at arbeidet startet med en mur, trappetrinn, platting og peis i strandkanten nedenfor huset i Kringstadvegen. Året etter sendte kommunen et brev der de varslet at arbeidet var i strid med reguleringsplanen, står det i dommen.
Johnsen ble bedt om å søke etter Plan- og bygningsloven. Johnsen hørte ikke mer fra kommunen etter dette, og sier han oppfattet at alt var greit.
Det tok nesten 20 år før kommunen kom med nytt krav. Fra november 2016 har Molde kommune skrevet ut daglige dagbøter på 1000 kroner til Johnsen. Etter snart ett år har dette blitt til 350 000 kroner.
«Vesentlig terrenginngrep»
Før retten kom frem til en dom var de på befaring på Johnsens eiendom. De viser til at det dreier seg om fundamentering av større steiner i grunnen i strandsonen og tilførsel av steinmasser.
I dommen fra Romsdal tingrett står det at ut fra en samlet vurdering av tiltakets omfang, bruk av maskinentreprenør og beliggenhet i strandsonen, er ikke retten i tvil om at arbeidet Johnsen har gjort er i strid med dagjeldende og någjeldende reguleringsplan. De mener dette dreier seg om en «konstruksjon eller anlegg» og «vesentlig terrenginngrep».
Retten mener Johnsen har en forholdsvis stor hage fra bolighuset og ned til strandsonen, og i overgangen fra hage til sjø har han «privatisert» sin eiendom i strandsonen.
Etter rettens vurdering er et slikt privat opparbeidet område til hinder for allmennhetens ferdsel og dyr og planteliv i strandsonen.
«Etter en konkret og samlet vurdering finner retten at det ikke foreligger tungtveiende grunner for å frita saksøker for erstatningsansvaret som nevnt i tvisteloven § 20–2 tredje ledd.», står det i dommen.
Mener retten ser bort fra poenget i saken
Johnsens advokat mener at retten ikke har gått inn på det som er poenget i saken.
– Friområdet kan tilrettelegges. Det er en forutsetning og det er definisjonen av friområdet. Det er et tilrettelagt naturområde til bruk for den som skal bruke det. Hadde kommunen eid området måtte de ha gjort akkurat det samme som min klient har gjort for at området kan brukes som friområde, sier Myrset.
I dommen står det at kommunens brev fra 1998 kan ikke misforstås.
«Selv om det er uheldig at kommunen ikke har fulgt opp kravet overfor Johnsen, er det også uheldig at saksøker har tatt seg til rette i strandsonen og trosset kommunens pålegg i like mange år.»
– Det står i dommen at det ble varslet at byggingen er i strid med reguleringsplanen og det er uheldig at han trosset pålegget fra kommunen. Det står ikke det i det brevet, hevder Myrset.
– Det står at de har oppdaget at muren er laget og at det må "rettes" Kommunen vil betrakte tiltaket som ikke utført.
Forklarte seg i retten
Myrset forteller at Johnsen hadde forklart i retten at han hadde snakket med kommunen og hva dette betydde og fikk beskjed om at de ikke kom til å gjøre noe mer, men at de ikke ville betale for platten og muren han hadde laget, når de eventuelt skal løse inn området.
– Det ble sagt til datidens saksbehandler. Så gikk det nesten 20 år før han hørte noe mer fra nye folk, forteller Myrset.
Johnsen skriver i en mail til NRK at han mener kravet fra kommunen er foreldet så lenge kommunen allerede ble kjent med saken i 1997.
Myrset forteller at det nå vil bli sendt en anke til lagmannsrett.