Ferjene går tett i tett langs norskekysten, og er livsnervar i eit land der fjordar og havstykke må kryssast. Men stadig oftare kjem meldingane om at ferjer har krasja med kaiene eller køyrer opp i fjøresteinane.
I 2006 blei det registrert 7 saker der ferjer hadde kollidert med land. I 2010 kom talet opp i 19.
– Reiarlaga sparar pengar
- Les også:
- Les også:
Fleire har likevel prøvd å finne forklaringar på kvifor det skjer stadig fleire uhell med ferjene. Norsk Sjøoffisers forbund, som er organisasjonen til navigatørane, legg skulda mellom anna på anbodssystemet.
– I dette systemet ser reiarlaga at dei må spare pengar. Det enklaste blir då å redusere mannskapet. På den måten byggjer dei ned tryggleiken, seier Trond Dyb, rådgjevar i Norsk Sjøoffisersforbund.
Reiarlaga avviser denne forklaringa på dei mange kollisjonane. Fjord1 er eitt av dei største reiarlaga som driv ferjer langs norskekysten.
– Det er Sjøfartsdirektoratet som fastset bemanninga på fartya. Ingen reiarlag driv med lågare bemanning enn det som er fastsett, seier Anker Grøvdal, administrerande direktør i Fjord1 MRF.
- Les også:
- Les også:
– Mennesket framleis viktig
Ferjene har blitt stadig større og større, teknologien meir og meir avansert, overvakinga og kontrollsystema stadig betre. Men når det oppstår ein akutt situasjon er det framleis mennesket som styrer skuta som må gripe inn.
– Vel, eg har aldri sett at radaren har fått ferja til å gå bakover, heller ikkje kartmaskina. Loggen bremsar heller ikkje ferja om det skulle skje noko. Når eg står på brua er det berre eg og eg åleine som styrer ferja, seier skipper og tillitsvald i Norsk Sjøoffisersforbund, Oddvar Holm.
- Les også:
- Les også:
– Distrahert av papirarbeid
Ferjeførarane må også ta stadig meir papirarbeid, hevdar Norsk Sjøoffiseresforbund. Dette kan distrahere, meiner forbundet.
–