Syklet jorda rundt i over fire år

Jan Petter Simonnes (44) sparte opp penger, fikk permisjon fra jobben, pakket verdenskartet i sykkelveska og satset alt på eventyrdrømmen.

Jan Petter Simonnes Pamir highway, Tadjikistan

Jan Petter Simonnes med kaffepause i Pamir highway, Tadsjikistan. – Du må ha stabil psyke for å ta en slik tur og like å være alene, sier han.

Foto: Privat

– Da jeg dro hadde jeg mange ideer, men ingen klar plan. Jeg ville ikke være en som bare syklet for å nå et endelig mål, ruta ble til underveis, sier Simonnes.

11. juli 2014 tråkket han av gårde fra hjembygda på Sunnmøre, på en spesialbygget sykkel med omtrent 60 kg bagasje. På vei nedover Europa skjønte han at sykkelens dager snart var over og i all hast fikk han spesialbestilt en ny fra England.

Mens han ventet på at det skulle bli klar kjøpte han flybilletter til Argentina. Med den nye sykkelen flatpakket reiste han over Atlanterhavet til Ushuaia, en av verdens sørligste byer.

– Etter seksti timer på reise skulle jeg montere sykkelen og jeg er ikke akkurat kjent for å være en ingeniørtype. Det gikk greit, helt til skruen som skulle stramme til styret ble ødelagt.

Det rista og skrangla og eneste løsning var å finne transport til nærmeste by.

Jan Petter Simonnes syklet verden rundt i over fire år. Slik var reiseruta.

Selv om han etter hvert gikk over til digitalt kart har han hele veien merket ut hvor han kjørte.

Foto: Jan Petter Simonnes

Sov i dreneringsrør

Sør-Argentina ble en hard start.

– Jeg så på kartet, fant neste by og begynte bare å sykle. Planen var å kjøpe forsyninger når jeg kom dit, men etter ti mil i motvind oppdager jeg at det ikke var noen by, men en grensestasjon.

Det var fire dagers sykling til neste by på kartet og ingen mat i sekken. Spansk kunne han ikke, men med tegn og fakter fikk han forklart at den chilenske migrasjonsstasjonen kanskje hadde et slags gatekjøkken og syklet dit.

sykkelen til Jan Petter Simonnes

Sykkelen med full oppakning.

Foto: Jan Petter Simonnes

– Jeg følte jeg hadde kasta meg til ulvene.

Det blåste ekstremt, og selv om han syklet seks sju timer, kom han bare noen mil.

– Det var umulig å sette opp teltet og jeg sov i noe som minnet om busskur eller dreneringsrør som gav ly mot vinden de første ukene, forteller Simonnes.

Jan Petter Simonnes, Huarazområder, Peru

Huarazområder, Peru

Foto: Jan Petter Simonnes

Fastlåst i fosterstilling på en rasteplass

Et års tid brukte han på å sykle Sør-Amerika, gjennom Argentina, Chile, Bolivia og Peru. På det høyeste var han oppe på over 4000 m.o.h.

Jan Petter Simonnes, Peru

lamaer han møtte i Peru

Foto: Jan Petter Simonnes

Bare en gang hadde han et alvorlig uhell, for plutselig smalt det til med et hekseskudd langs veien i Argentina.

– Jeg ble liggende med ryggen fastlåst i fosterstilling på en rasteplass. Til slutt fikk jeg ut soveposen og dratt den over meg. Der lå der til morgenen etter, sier Simonnes.

Fremmede banker på teltet i Kina

Han syklet til Canada, men kom ikke videre til Alaska for da snøen begynte å falle bestilte han billetter til Bangkok. Turen gikk gjennom Thailand, videre til Kambodsja, gjennom Vietnam og inn i Kina.

– Det var særlig fjellene i Kina jeg gledet meg til, og jeg var vel oppe på 4700 meter på det høyeste.

Jan Petter Simonnes 4600 m.h.o. i Kina

Jan Petter Simonnes 4600 m.h.o. i Kina

Foto: Jan Petter Simonnes

Han husker særlig en natt i fjellet. Det snødde og han lå i teltet da han hører to motorsykler som kommer og snart banker to menn på teltet.

– Etter flere år på tur blir man vant til at folk er nysgjerrige. Så de gikk nå bare inn i teltet de og ville se seg om. Den ene strøyk meg oppover armen og jeg skjønte ikke helt. Han var visst bare fasinert av den hvite huden, for etter en stund krøp de ut igjen og kjørte sin vei, sier Simonnes.

Sichuanprovinsen på det tibetanske platå i KIna

Sichuanprovinsen på det tibetanske platå i Kina.

Foto: Jan Petter Simonnes

Tyver, terror og trafikk

Han syklet mest mulig på små veier, men nå og da måtte han ta mer trafikkerte og farlige strekk.

– Jeg holdt meg mest på landsbygda. Det er nok mer kriminalitet ved storbyene, men jeg var diskre når jeg gikk av veien for å slå leir, og la meg gjerne så det ikke var synlig fra veien.

Jan Petter Simonnes i Kirgisistan

Morgen i Kirgisistan.

Foto: Privat

Ufarlig var det likevel ikke, det skjønte han først senere.

– Jeg skvatt litt da jeg leste nyhetene om angrep på sykelister både i Mexico og i Tadsjikistan i sommer. Påkjørt, knivstukket, drept og halshugget, ganske alvorlige greier. Jeg hadde syklet omtrent akkurat på samme sted, så jeg hadde vel litt flaks, sier Simmones.

Da var han trygt tilbake i Europa.

Jan Petter Simonnes

Flere ganger på turen syklet Simonnes sammen med folk han møtte. – Det var fint, men det var helt greit å sykle alene også. Jeg liker å styre min egen tid, sier han.

Foto: Jan Petter Simonnes

Tre dager i ro

Skjorta kunne stå av seg selv den når den tørka av svette og salt, men Simonnes synes ikke selv han har vært på noen imponerende ekspedisjon.

– Jeg er ingen stor idrettsmann. Alle kan klare det om man har rett motivasjon og er stabile nok i psyken. Du må ikke la deg stress av uforutsette situasjoner. Man dør ikke, det kommer alltid en bil en gang, sier Simonnes.

Jan Petter Simonnes har syklet jorda rundt i over fire år.
Foto: Privat