Brukte fire dager på å komme seg til jazzfestival i Molde

– Vi syklet fra Moss til midten av Mjøsa første dagen. Da var vi rimelig støle, og måtte gi oss på Lillehammer, mimrer Magnus Landstad og Ragnar Eskelund.

Den gangen var de 17 og 19 år gamle. De hadde tenkt en god stund på sykle til Molde, og til og med prøvesyklet et par ganger – riktignok tur/retur Fredrikstad.

– Vi hadde ikke all verdens med penger, så det var rent økonomiske grunner som lå bak, sier Magnus Landstad.

– Muligens også litt ungdommelig overmot, legger Ragnar Eskelund til.

Et jazzeventyr

Kompisene sov i telt som de fraktet på sykkelen. Etter fire dager på veien, kunne de omsider sykle inn til Molde by og sin aller første jazzfestival.

– Det morsomste var å sykle ned Romsdalen og forbi alle de små kirkene som lå langs veien den gangen. Kirkefolket titta fælt på de to som kom syklende med svære oppakninger, ler Ragnar Eskelund.

Fra New Orleans til Molde

Ingen av dem hadde vært i Molde før, men de hadde likevel rukket å stifte et nært bekjentskap med jazzen på forhånd.

– Vi hørte masse på jazz på radio, og dro en del til Oslo på konserter, sier Landstad.

Ella Fitzgerald, Stan Getz, Count Basie og Jan Johansson – kameratene har opplevd jazzlegender den yngre garde bare kan drømme om.

Håndhilste på festivalsjefen

De overnattet i telt på Kviltorp camping utenfor Molde, og syklet inn til sentrum hver dag. De husker godt da de fikk håndhilse på festivalgründer Otto Christian «Kikkan» Sættem.

– Det var en innmari hyggelig mottakelse at vi fikk treffe de som styrte dette her, og at de gadd å bry seg om de to som hadde syklet fra Moss, sier Eskelund.

Og når de først hadde valgt sykkel som fremkomstmiddel, måtte de også returnere på samme vis. At det skulle snø i fjellområdet Valdresflya på vei hjem, var de riktignok ikke helt forberedte på.

– For oss som kom fra Østfold var vi ikke vant med snø i august. Vi fikk heldigvis lånt oss votter fra et ungdomsherberge, så vi kom oss ned i dalen i hvert fall, sier Landstad.

Hvor mange jazzfestivaler det har blitt i etterkant, er de ikke helt sikre på.

– Jeg har vel vært på cirka 30. Siden 2004 har jeg vært på alle, sier Eskelund.

De synes det er ekstra stas å få oppleve den sekstiende festivalen, selv om den ikke blir like storslått som opprinnelig planlagt. Derfor har de også allerede avtalt å møtes igjen på neste års festival.

– Kanskje vi skal se om de leier ut sykler på Kviltorp camping, og sykle inn her, spøker de jazzglade kompisene.