Surnadal-ordfører jubler ikke over NTP-midler til rassikring

I dag kom regjeringen med nok en lekkasje fra forslaget til Nasjonal transportplan. Det skal settes av 24 milliarder kroner til rassikring av riks- og fylkesveier i Norge.

Det opplyste statssekretær Tom Cato Karlsen (Frp) på rassikringskonferansen i Tromsø.

– Det er opp til den fremtidige regjeringen å følge opp, men når det gjelder disse rassikringsmidlene er jeg helt sikker på at vi har hele Stortinget bak oss, sier Karlsen.

– Ikke noe «hurra»

I Møre og Romsdal er rassikring et problem. Ordfører i Surnadal kommune, Lilly Gunn Nyheim (Ap), sier milliardene ikke vil strekke til.

– Det vi har bedt om er at alle rassikringer skal være gjort innen 2030, men med de kjente skredsikringspunktene som vi vet om, vil ikke det føre til en rassikring før i 2051. Så det er ikke noe «hurra» for de midlene her.

– Vi forventet at de la seg på høy ramme og nå er det altfor mange år til vi får rassikret veiene våre, sier Nyheim.

– Er det ikke positivt at det kommer penger uansett?

– Klart det er positivt at det kommer penger, for det har før vært usikkert. Det ble sagt at midlene fordeles jevnt, og vi vet at det er større kilometer med fylkesveier, enn det er med riksveier. Jeg synes ikke det innfrir de målsettingene til Nasjonal rassikringsgruppe, om at alle riks- og fylkesveier skal være rassikret innen 2030.

Veien til Geiranger prioriteres

Med midlene som nå kommer inn, er fylkesveien inn til Geiranger første prioritet.

– Veien inn til Geiranger prioriteres. Når det er sagt, så er det rassikringsgruppens jobb å få opp bevilgningene, og ikke prioritere enkeltprosjekt. Vi har også flere kommuner i Møre og Romsdal som trenger rassikring, sier Nyheim.

• Ras mellom Eidsdal og Geiranger: Vegen kan bli stengt lenge

Ville ha dobbelt så mye

Leder i Nasjonal rassikringsgruppe Åshild Kjelsnes, sier de savner en nasjonal plan for rassikring av riks- og fylkesveier i landet.

– Selvsagt er 24 milliarder bedre enn ingen milliarder, men vi vet at da vil det gå mange generasjoner, før det vi kjenner i dag er rassikret. Vi vet at det vil komme nye utfordringer. En rusler og går, og er tilsynelatende fornøyd med det, i stedet for å være rustet for det som kommer i fremtiden, sier Kjelsnes.

– Hvor mye burde vært bevilget da?

– Vi har sagt at vi mener det burde vært bevilget 47 milliarder. Da hadde en vist vilje til å ta unna det vi kjenner i dag. Da er man klar til å ta imot de nye utfordringene, som vi vet vil komme. Ikke minst med et klima i endring, sier Kjelsnes.