Mer stengte veier framover

Det har blitt vanskeligere for Statens Vegvesen i fylket å forutse hvor og når faren for ras er størst. Grunnen til det er at klimaet har forandret seg. Blant annet har vinteren blitt kaldere tidligere.

Legger seg andre steder

–De forandringene i klimaet som har vist seg de siste par årene har gjort arbeidet med å rassikring mer uforutsigbart. Blant annet har vinteren blitt kaldere, og kuldeperioden kommet tidligere, sier Ivar Hoel i Statens Vegvesen.

–I tillegg legger snøen seg på andre steder enn det vi har vært vant til. Og når den da blir liggende så lenge danner det seg gliplater. Den snøen som da kommer senere legger seg på disse gliplatene, og glir da lettere av. Dette så vi blant annet på Ørskogfjellet i vinter hvor det gikk to ras i løpet av få dager, fortsetter Hoel.

Trenger ny kunnskap

Når været har blitt så uforutsigbart, trenger Vegvesenet ny kunnskap til den kunnskapen og erfaringen de har fra før.

–Vi har utnyttet erfaringsgrunnlaget vårt i de siste 30 årene, men i de siste årene har det blitt vanskeligere for oss å forutse hvor og når ting skjer. Så vi må nå rett og slett ut og skaffe oss ny kunnskap og opparbeide oss erfaringer,forteller Hoel.

Og nettopp økt kunnskap er viktig for Nasjonalt Rassikringsgruppe. De vil arbeide mer for å skaffe penger til forskning framover.

– Vi er opptatt av å gi opplæring og undervisning, og øke kompetansen innen skred og skredvarsling. Derfor vil vi jobbe for å øke midlene fra Kunnskapsdepartementet, sier Randi Frisvoll fra Krf som er Møre og Romsdal sin representant i rassikringsgruppa.

For Vegvesenet og Hoel høres det fornuftig ut:

– Sånn som det er nå trenger vi økt kunnskap hos den beredskapen vi har, sier Hoel.

Les også:

• Nesten ein milliard til rassikring av Oppdølsstranda i Sunndal
• Sjokkbølgjer skal løyse ut skred
• - Saknar informasjon om skredfaren
• 88 fjell i Møre og Romsdal kan utvikle store fjellskred

Mer stenging av vei

Tallene fra en rapport om klima og transport som Statens Vegvesen har lagt fram, viser at det blir et doblet behov for rassikring i tiden framover. Og prislappen på dette er i følge Veidirektoratet på 20 – 30 milliarder kroner. Frisvioll er ikke overrasket over tallene:

– Vi har en viktig jobb å gjøre framover. Og vi kommer ikke utenom å gjøre tiltak, for det vil bli dyrere å la være, sier Frisvoll.

Hoel mener at dette arbeidet vil det ta tid å få på plass, og viser til at arbeidet med å rassikre de mest utsatte stedene, som Oppdølsstranda og Hellesylt allerede er i gang. Og at det i mens må settes inn tiltak for å ivareta trafikksikkerheten:

–Vi driver ingen hesthandling med trafikksikkerheten. Så det vi vil se mer av i tiden framover er mer stengte veier i rasperioder. Det er nok næringslivet som vil merke konsekvensene av det, og folk flest som ikke kommer seg for eksempel på sosiale aktiviteter. Men vi må sette trafikksikkerheten først,avslutter Ivar Hoel i Statens Vegvesen.