Store verditap for det norske samfunnet

Importering av fôr til folk og fe vil føre til store verditap for både bønder og den norske næringsmiddelindustrien, sier lederen for Møre og Romsdal Bondelag.

Inge Martin Karlsvik

Mange bønder er bekymret, med god grunn, mener leder for Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik.

Foto: Gunnar Sandvik/NRK

Mange bønder sier at de blir nødt til å kutte voldsomt i besetningen for å takle vinteren etter en elendig førsteslått, som for noen bare resulterte i ti prosent av fôret de trenger til vinteren.

– I enkelte områder i fylket vil jeg si at det er særdeles alvorlig. Enkelte produsenter har veldig store tap på avling, og det vil slå dramatisk ut for dem i vinter, sier leder for Møre og Romsdal Bondelag, Inge Martin Karlsvik.

Rundballer

Årets førsteslått har for mange bare resultert i ti prosent av det nødvendige foret før vinteren.

Foto: Aslak Tøndel

Spesielt i indre strøk, fra Surnadalen i nord til Stranda i sør, er situasjonen alvorlig. Med vanskeligheter i store deler av fylket, og i andre deler av landet, blir det også vanskelig å kjøpe fôr fra andre produsenter. Da er eneste utveg slakting av dyr.

– Det er viktig å få til en god formidling av det overskuddsfôret som tross alt finnes, sånn at bønder med overskudd kan komme i kontakt med dem som har for lite. Men jeg frykter at det ikke blir nok, og tror nok at mange blir nødt til å slakte ned dyr i vinter, sier Karlsvik.

Store verditap

Det kan bli aktuelt for bønder å importere fôr fra utlandet for å komme seg gjennom vinteren.

I samfunnskontrakten det norske landbruket har med samfunnet står det også at hvis bøndene ikke produserer nok kjøtt selv, skal det importeres fra utlandet.

– Da går det norske samfunnet glipp av store foredlingsverdier. Jeg tenker på verdiskapninger hos bonden, og ikke minst verdiskapningen i norsk næringsmiddelindustri.

Selv om forbrukerne får det kjøttet de trenger, vil importeringen få alvorlige konsekvenser.

Mange gårdsbruk har hatt større utbygginger de siste åra, og har dermed en høy omsetning.

– De vil merke dette særdeles godt når det kanskje blir snakk om at de må kjøpe fôr for 300.000 kroner.

Kjøp og salg

Både Tine og Landbrukets forsøksringer har startet formidling av overskuddsfôr og behov. Blant annet Surnadal Bondelag har tatt til orde for at slike formidlinger må samordnes mye bedre, og har foreslått en nettside som gjelder hele landet.

Men organisering vil ikke løse problemet, tror Karlsvik.

– Er det ikke nok fôr, så hjelper det ikke med all verdens organisering. Når vi skal begynne å frakte fôr over halve Norge, eller faktisk fra Sverige, som det allerede har blitt gjort, så kan kostnaden bli så stor at det ikke er økonomisk forsvarlig.

Han tror den omfattende slaktingen som står for døren kan gi store utslag i bygder og på enkelte bruk.

Bekymret

Han har inntrykk av at mange bønder er bekymret for situasjonen. Samtidig berømmer han dem for å være løsningsorientert.

– De legger planer, hva skal vi gjøre på mitt bruk, hvordan skal vi løse dette på best mulig måte, så det er ikke en apati som har tatt over. Men en helt relevant bekymring, det er det.