Rådgivere ved Fylkesmannen har grunn til å tro at det finnes bruk av ulovlig tvang i kommuner der det skulle blitt gjort vedtak som ikke har blitt gjort. Bare 242 vedtak om bruk av tvang ble meldt inn i fjor.
- Les også:
– Etter tilsyn i helseinstitusjoner ser vi at det er underrapportering på dette området. Vi tror ikke at dette er bevisst, og at helsepersonellet gjør så godt de kan, men at de ikke har nok kunnskap, sier Guro Hollingsholm, rådgiver hos Fylkesmannen.
Store mørketall
Assisterende fylkeslege Cato innerdal.
Foto: Markus Plementas / NRK
Belteseng er et av tiltakene som blir brukt som helsehjelp for pasienter.
Foto: Kari Jeppestøl Arntzen / NRKAssisterende fylkeslege Cato innerdal tror at omfanget av tvangsbruk er mye større enn det som ble meldt inn i 2013.
– Disse tallene er nok toppen av isfjellet. Vi ser at kunnskapen ute i tjenesten er for lav når det gjelder regelverket rundt bruk av tvang. Dette er viktig fordi det går på rettssikkerheten til den som blir utsatt for tvang, mener Innerdal.
Han mener at når man først skal yte tvungen helsehjelp skal det skje på en riktig måte, nettopp fordi det å bli utsatt for tvang oppleves som en krenkelse.
Kan pasienten samtykke til hjelp?
Thomas Sørflaten hos Fylkesmannen ser at helsepersonell mangler grunnleggende kunnskap om samtykkevurdering. Dette skal gjøres jevnlig, og det er også en forutsetning for å bruke tvang.
– Hovedhensikten er å ta vare på rettssikkerheten til en sårbar gruppe, som selv ikke kan ivareta sine rettigheter på samme måte som alle andre, sier Sørflaten.
Han mener at først og fremst handler det om å sikre at denne pasientgruppa får helsehjelp – som kan være nødvendig å gi ved tvang.
– Viktig at hjelpen er nødvendig
Hollingsholm forteller at dette er pasientgrupper som stort sett består av demente som er på sykehjem, i hjemmetjenesten eller pasienter som er psykisk utviklingshemmet.
– Det er viktig at den helsehjelpen som blir gitt er nødvendig. I fylket vårt er det mange kommuner som gjør dette på en god måte, men vi har også kommuner som vi ennå ikke har hørt fra siden 2009, sier Hollingsholm.
Når skal en gripe inn med tvang?
– Det vil være en vurdering av samtykkekompetansen til den enkelte, men også av den helsehjelpen det er snakk om å gi. Helsepersonellet som gjør denne vurderingen skal være overbevist om at pasienten ikke kan samtykke til hjelp, sier Sørflaten.
Hollingsholm sier at de tvangstiltakene som blir mest brukt er å låse ytterdøren, altså tilbakeholdelse på helseinstitusjon og bevegelseshindrende tiltak.
– De vedtaka det er flest av er blant annet bruk av sengehest, belte i rullestoler, holding under stell og reseptbelagte legemidler.
