Molde kommune og Rauma kommune representerer to ytterpunkter i villigheten til å ta imot flyktninger. For der Molde sikter mot å ta imot 60 flyktninger i året, har Rauma bare tatt imot én flyktning siden 2006.
Derfor er kommunen blitt kalt en versting i flyktningpolitikken.
Verstingen Rauma
– Vi føler vi ikke har hatt apparatet klart rundt, nettopp fordi vi ikke har fått bygd boliger, nettopp fordi husbanken ikke har gitt oss tilsagn, sier ordfører, Lars Olav Hustad (H).
Hør dokumentar om flyktingskrisen her.
Hustad lover imidlertid at kommunen skal ta imot flere i fremtiden.
– Nå har det meste begynt å komme på plass og det er satt ned egen prosjektgruppe på dette her, slik at vi skal stå klar til å ta imot flyktninger så snart som mulig, sier han.
Rauma har satt seg mål om å øke bosettingen i kommunen og vil skaffe 300 nye arbeidsplasser de neste 10 årene. Utviklingsselskapet Nordveggen håper kommunen vil se på flyktninger som en ressurs.
– Når man har satt seg såpass hårete mål må man rekruttere mange slags folk med ulike bakgrunner og på ulike måter. Flyktninger kan være en måte å bli flere på i Rauma, mener Ane Marte Hammerø i Nordveggen.
Se TV-saken og hør hva ungdommene i kommunen mener om saken:
Molde er best i klassen
Som nevnt i innledningen: Molde tar imot flere flyktninger enn de fleste andre.
Voksenopplæring og hjelp til flyktninger er det brukt ressurser på i en årrekke i Molde. Uenigheter med UDI gjorde at asylmottaket ble nedlagt, men det stopper ikke kommunen.
– Vi har en presset økonomi, men nøkkelen er å få disse personene ut i arbeid. Da er de bidragsytere og ingen hemsko, sier ordfører Torgeir Dahl fra Høyre.
Et godt samarbeid mellom flere etater og fagmiljø har sikret suksess i integreringen. Det er mer enn å gi folk tak over hodet som står i fokus.
– Vi er veldig tydelig på at når de kommer hit, så kommer de hit for å få seg et godt arbeid og for å være med i verdiskapingen i vår region, sier Dahl.
Her er en av suksesshistoriene fra flyktningpolitikken i Molde:
