Statsbudsjett Møre og Romsdal

– Desse pengane må på plass

SV-politikar Yvonne Wold krev at fleire av kutta som forskings- og kulturinstitusjonar i Møre og Romsdal har fått i regjeringa sitt forslag til statsbudsjett, må bli reversert.

Wold peikar på penger til Runde Miljøsenter, regionale forskingspengar som ho meiner er svært avgjerande for næringslivet, pengar til Kavli Moen Gård i Eresfjord og Skulpturmuseet og skulpturparken Anders Svor-museet i Hornindal i Volda kommune.

Wold fryktar i verste fall nedlegging av nokre av dette dersom pengane til ikkje kjem på plass i forhandlingane i Stortinget. Møre og Romsdal fylkestinget skal vedta ei uttale om statbudsjettet onsdag.

Skuffet over statsbudsjettet: – Vedlikehold av veier blir nedprioritert

Regionleder i Norges lastebileierforbund, Jan Ove Halsøy, er skuffet over regjeringa sin satsing på samferdsel.

Veinettet i Norge har store utfordringer med vedlikehold. På fylkesveiene vil det koste nær 100 milliarder kroner å få disse veiene i god stand.

– Men statsbudsjettet matcher ikke på noen som helst måte de utfordringene vi har med vedlikehold, sier Halsøy. Han mener dette er blitt nedprioritert over lang tid.

Kritisk til prioriteringer

Stortingspolitiker og Frps samferdselspolitiske talsperson, Frank Sve, er sterkt kritisk til at regjeringens prioriteringer på veinettet.

– Det er galskap å ikke bygge de tryggeste veiene. I fjor så vi for første gang siden 2016 en økning i antallet som omkom i trafikken. Regjeringen tar ikke tak i dette, men vil bygge mindre trygge veier neste år, skriver han i en pressemelding.

Sve sikter særlig til E16 Skaret-Hønefoss og E39 Veibust-Blindheim-Moa.

– Noen av Norges farligste veier er ikke nevnt i statsbudsjettet med ett ord. Dette fremstår som direkte trafikkfarlig, skriver han.

Fryktar rettssaker kan forseinke Stad skipstunnel

I forslag til statsbudsjett kjem det fram at regjeringa foreslår om lag 130 millionar kroner i 2024 til førebuing og gjennomføring av anbodskonkurransen. Randi Humborstad, dagleg leiar i Måløy vekst er glad for dette, men fryktar prosjektet kan bli utsett. Årsaka er to rettssaker som skulle opp i samband med tvangsinnløysing av bustader.

Men rettsakene blir sett på vent fram til regjeringa har teke stilling til anbodskonkurransen. Først etter den tid kan rettssakene starte. – For entreprenørane fører det til at det blir det usikker kor tid dei kan starte opp arbeidet, seier Humborstad.

Ho undrar seg over kvifor rettssakene ikkje kan gå parallelt med anbodskonkurransen slik at ein kan vere klare til byggestart i 2025.

I fjor feira forkjemparane med kake etter at det vart sett av 76 millionar kroner i oppstartsmidlar i statsbudsjettet for i år. Kostnadsramma på prosjektet over 5 milliardar. No håper vi at entreprenørar legg inn tilbod og at vi kjem innafor den kostnadsramma som er vedteke, seier Humborstad.

Vil ta inn milliardar - trass protestar frå næringslivet

Trass i sterke protestar mellom anna frå lokalt næringsliv vil regjeringa ta inn rundt fem milliardar på lakseskatten i 2024. Det går fram av forslaget til statsbudsjett.
Næringslivet på Sunnmøre gjekk tidlegare i år i bresjen mot formueskatt på arbeidande kapital, men har ikkje fått gehør.

Auka skattar og avgifter har ført til at fleire rike familiar i landet har meldt flytting til utlandet.

Tar inn 5 milliarder på lakseskatt

Den mye omtalte grunnrenteskatten på havbruk, kjent som lakseskatten, vil gi regjeringen inntekter på 5 milliarder kroner.

Det anslår regjeringen i sitt budsjettforslag, som ble lagt fram i dag.

Siden skatten betales etterskuddsvis, vil inntektene fra i år komme inn på 2024-budsjettet.

Det ble i vår enighet på Stortinget om en grunnrenteskatt på havbruk på 25 prosent, med et bunnfradrag på 70 millioner.

– Provenyet fra grunnrenteskatten på havbruk anslås nå til i størrelsesorden 5 milliarder kroner påløpt for 2023. Dette er før fratrekk for produksjonsavgift, som trekkes fra krone for krone i fastsatt grunnrenteskatt, skriver regjeringen i budsjettet.

Anslaget tar utgangspunkt i havbruksselskapenes driftsresultater for 2022, slik de er rapportert i regnskapet, samt laksepriser, kostnader og valutakurser i 2023.

I beregningene har departementet i tillegg sett hen til de børsnoterte selskapenes finansielle rapporter for første og andre kvartal 2023.

200 millionar til delingskostnader

Det blir løyvd 213,7 millionar kroner til kostnader til oppdeling av fylke og kommunar i 2024. Det er bestemt at Ålesund kommuner blir delt i kommunane Haram og Ålesund frå nyttår. Også fylka Viken, Vestfold og Telemark og Troms og Finnmark blir delt i to.

Skuffa over ekstraskatt

Spilka-sjef Terje Bøe er frustrert over at regjeringa framleis held fast på den midlertidige arbeidsgjevaravgifta. Det er klart i forslaget til statsbudsjett som blei lagt fram i dag.

– Det er ein stor skuffelse. Våre forventningar har vore at dette var ei midlertidig avgift som skulle gjelde for 2023. Sjølv om det blir gjort ei marginal justering er det ei svært lite ønskeleg avgift som medfører kostnadsauke på toppen av svært mange kostnadsaukar for tidan, seier Terje Bøe.

Regjeringen vil innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024

Forslaget skal, ifølge Regjeringen, sikre fellesskapet en større andel av verdiene i vindkraftnæringen.

– Det er en lang og god tradisjon i Norge at verdier som skapes med våre felles ressurser også kommer fellesskapet til gode. Det er en tradisjon som har tjent landet godt. Derfor mener regjeringen det er rett å innføre en grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Regjeringen foreslår en effektiv skattesats på 35 prosent og at skatten utformes som en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av investeringskostnader. Grunnrenteskatten får virkning fra 1. januar 2024.

Reiselivet er spent på statsbudsjettet

Ordføraren i Stranda, Einar Arve Nordang (H), er spent på kva signal som kjem i statsbudsjettet om turistskatt. Han seier han håper det kjem klarsignal for besøksbidrag i Geiranger, fordi det er alt for tungt for kommunen å klare å handtere den store turiststraumen over budsjettet.

NHO reiseliv ventar at regjeringa gir klarsignal til å teste ut pilotar for turistskatt i dagens statsbudsjett.

Direktør Kristin Krohn Devold seier at det er avgjerande at om det først skal bli ei form for besøksbidrag, så er det viktig at det løyser det som faktisk er eit problem. Dei meiner turistskatt for overnattingsbedrifter vil vere ei urimeleg løysing.