NRK Meny
Normal

Stasjonssjefen: Lamslått av egen praksis

– Mange ble lamslått av praksisen rundt behandling av beslag ved Sunnmøre politidistrikt da saken mot den tyveritiltalte politimannen ble kjent. Det sa tidligere politistasjonssjef Ingmar Farstad i Sunnmøre tingrett i dag.

Rettssak

Tidligere politistasjonssjef Ingmar Farstad måtte i retten innrømme at rutinene rundt behandling av beslag ikke var gode nok.

Foto: Øyvind Johan Heggstad / NRK

Rettssaken mot en politiførstebetjent ved Sunnmøre politidistrikt fortsatte på andre dag i Sunnmøre tingrett i dag. Politimannen er tiltalt for grovt tyveri av en PC som stod plassert på en palle søppel i politiets garasje.

Idag måtte den tidligere politistasjonssjef, og nåværende leder for Felles Operativ Enhet FOE, Ingmar Farstad og flere ansatte ved politikammeret forklare seg. Farstad hadde hovedansvaret for beslagene, mens beslagsrommet ble administrert av de to kontoransatte.

I løpet av rettssaka er det kommet frem opplysninger om beslag som er lagret over hele politihuset, i ganger, på kontorer, i korridorer og i garasja. Det kom også frem i retten at døren til beslagsrommet stod åpen i lange perioder.

Ansatte sjokkert over avsløringer

Da saken mot den tyveritiltalte politimannen ble kjent høsten 2012, ble det også avslørt omfattende mangler ved måten politidistriktet håndterte sine beslag på-

– Mange ble lamslått da det ble avslørt hvor uheldig praksisen var. Derfor ble dette tatt tak i, fortalte Ingmar Farstad i retten.

Som stasjonssjef hadde Farstad ansvaret for beslagene. Men den daglige tilsynet ble overført til etterforskningsleder Terje Rishaug.

– Vi satte søkelyset på dette fra dag 1 etter avsløringene. Jeg sendte ut ordre om at beslagsromma skulle nullstilles, og alle avvik skulle på plass, forteller Farstad.

Les også: Politimann tiltalt for datatyveri

Les også: Sjokkavsløringer om forhold ved Sunnmøre Politidistrikt

Les også: «Stjal» søppel, kan miste jobben

Sjefen kjente ikke rutinene

Garasje politi

I denne garasjen ved politistasjonen ble beslag oppbevart i lang tid.

Foto: Øyvind Johan Heggstad / NRK

i oktober 2010 kom et rundskriv fra Politidirektoratet som handlet om hvordan beslag skulle håndteres i politidistriktene.

Farstad som hadde øverste ansvar for beslagsrommet innrømmet i retten at han ikke satte seg godt nok inn i de nye retningslinjene fra Politidirektoratet.

– Jeg satte meg ikke meg grundig nok inn i dette, der og da. Jeg ser i ettertid at vi burde hatt protokoll på beslagene. Det har vi nå. Problemet var at vi den gang ikke visste hvor alle beslagene var til enhver tid, spesielt de beslagene som var sendt til undersøkelse, innrømmet Farstad.

–Jeg burde satt meg bedre inn i reglene, sa Farstad.

I retten kom det også frem at kontormedarbeideren som håndterte og registrerte beslag i datasystemene heller ikke hadde fått opplæringen, eller kjente til alle rutiner og plikter knyttet til registrering av beslag ved politidistriktet.

Store svakheter i systemet

I retten kom det også frem store svakheter i politiets datasystem. Rutinene ved politidistriktet var slik at alle beslag ble ført inn i datasystemet.

Problemet var at når juristene var ferdig med en sak, ble alle beslag kvittert ut til kassasjon i datasystemet. Dette fordi at saken da ble registrert som avsluttet i statistikkene til politidistriktet. Realiteten var en annen.

I retten ble det avslørt tilfeldige rutiner, der politifolk eller sivilt ansatte tok med seg beslag til byens avfallsplasser. Beslag som hopet seg opp flere plasser. I garasjen, i korridorer, i gangen utenfor beslagsrommet og på ulike kontorer i lang tid.

Dette førte til at det ikke var samsvar med informasjonen som stod i datasystemene, og det som var realiteten.

«Stjålet» PC var kvittert ut

I retten kom det frem at PCèn som politimannen er tiltalt for å ha stjålet ble kvittert ut som kassert og destruert i politiets datasystemer allerede sommeren 2010.

Det betyr at ifølge politiets datasystemer så eksisterte ikke denne PCèn da politimannen fant den på en søppelpalle i politiets garasje ett år senere.

Tidligere politistasjonssjef Ingmar Farstad innrømmer at praksisen var uheldig.

– Jeg ser svakheter med måten vi har gjort dette på. Altså praksisen knyttet til destruksjon. Sett i ettertid burde den administrative kontrollen jeg utførte, også burde knytte seg opp mot praksisen rundt destruksjon av beslag.

Støtte fra kollegaer

Flere av de ansatte ved politidistriktet har forklart seg i retten. De fleste støtter forklaringen til den tiltalte politimannen om rot knyttet til beslag.

Nestleder ved etterforskningsavdelingen, Svein Harsjøen forteller at det stod en europalle med karmer i garasja. Harsjøen sa han ikke kunne utelukke at folk slengte fra seg ting både på pallen og ved siden av.

Han bekreftet at politifolk ofte tittet opp i kassa.

–Folk rota rundt i kassa. Det var ofte uryddig i garasja, sa Harsjøen.

Dette støtter forklaringen til den tiltalte politimannen om at pallecontaineren ble brukt som lager for ting som kunne kastes.

Den tiltalte politimannen har hevdet at dette var søppel som de hadde lov å forsyne seg fra. Svein Harsøjen ble avhørt av Spesialenheten i fjor, men ble ikke spurt om denne pallen i garasja.

Da forsvarer Erling Flisnes ba om nye avhøre av Harsjøen, avviste Spesialenheten dette.

Ble advart

– Problemene ble påpekt fra flere hold, og vi fikk beskjed om at praksis med å registrere beslag som destruert måtte opphøre, når dette ikke ble gjort, sier Farstad.

Jurister ved Politidistriktet hadde advart om forholdene lenge før saken med den tyveritiltalte politimannen ble kjent.

–Så kom denne saken opp, og mange ble lamslått av praksisen som ble ført. Derfor ble dette tatt tak i, sa Farstad,

Ifølge vitnemålet til Farstad hadde svært mange personer tilgang til beslagsrommet.

– I ettertid kan en se at mange hadde tilgang til beslagsrommet, kanskje for mange, sa Farstad.

Fikk lov å forsyne seg

Ingmar Farstad måtte også forklare seg om flere enkeltpunkt som har kommet frem i rettssaken.

Han bekreftet at ansatte ved politidistriktet fikk lov å forsyne seg av datamateriale som skulle kastes etter en større modernisering av datasystemene. Men påpekte at dette ikke gjaldt beslagla datautstyr.

Farstad benektet at han kjente til at ansatte hadde tatt med seg sykler fra hittegodsauksjoner hjem.

Fangerøyk

Den tidligere politistasjonssjefen fikk problemer med å forklare seg når advokat Eling Flisnes konfronterte han med begrepet fangerøyk.

Erling Flisnes

Erling Flisnes er forsvarer for den tiltalte politimannen.

Foto: Odd Kristian Dahle / NRK

Dette var sigaretter som var beslaglagt i kriminalsaker, men som ble delt ut til fanger som satt i arrest eller personer som var inne til avhør.

– Fangerøyk er et internt begrep som har eksistert siden jeg startet her i 1984. Det var ikke noe hemmelighet at det var slik. Dette var en praksis som strakte seg langt tilbake i tid, og er neppe særskilt for Sunnmøre politidistrikt.

Var dette tyveri av røyk dette da?, spør forsvarer.

Det er ikke jeg den rette til å svare på. Jeg vet ikke hvordan disse fangerøykene dukket opp, sa Farstad.

– Når du ser på denne kulturen i ettertid?, spør forsvarer.

Det var en uheldig kultur, sier Farstad

Er det slutt på dette nå?

Det får jeg inderlig håpe, svarte Farstad,

Godt skussmål

Ingemar Farstad har arbeidet sammen med politimannen siden 1984, Han tegner et bilde av en omgjengelig og munter kollega som ofte tok oppgaver som andre ikke ville ha.

Blant annet tok han frivillig på seg cellevask, fortalte Farstad.

Farstad sier at forholdet til politimannen ble anstrengt etter at han ble siktet for tyveri.

– Jeg ikke hatt kontakt med han i suspensjonstiden fordi det ble litt vanskelig. Det ble hevdet at ledelsen ved Ålesund politistasjon hadde gitt tillatelse til å ta denne PCèn, Derfor har det vært vanskelig å diskutere med han, fordi jeg visste at en dag måtte vi møte i retten om dette, sa Farstad.