Spesielt attraktivt for mange er det å tilby skogen til naturreservat.
– Det er klart, når det er frivillig skogvern, så avgjer nesten skogeigarane sjølve kva dei vil ha i erstatning, ved at dei kan takke nei til tilbodet frå Staten. Og erstatninga dei får er så unik at dei slepp å betale inntektsskatt.
Det fortel rådgjevar i Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Kjell Lyse.
Treng vern av fleire skogområde
Kjell Lyse er rådgjevar i Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal.
Foto: PrivatLikevel er det berre 43 kvadratkilometer med verna skogområde i Møre og Romsdal.
Fleire skogområde i fylket bør vernast, spesielt aktuelt er Brenslefjellet naturreservat ved Langfjorden mellom Horsgård i Molde og Buvika i Nesset.
Der blei fem grunneigarar einige om å søke status om vern av vel 600 dekar skog som er lite eigna til å drive, men som har stor verdi.
Prosessen er allereie godt i gang for å få status som naturreservat, og fleire står i kø. Andre skogeigarar kjem etter.
Bratt og utilgjengeleg
– Det er eit politisk mål å få auka omfanget av skogvern i landet. Og det har blitt ei veldig populær ordning i og med at alt skogvern skal skje frivillig, seier Kjell Lyse.
For køen av skogeigarar som vil få skog verna er lang.
– Dei legg ofte fram ønskje om å få verne skog som er bratt og utilgjengeleg.
– Det er der ein som oftast finn den gamle skogen som har størst biologisk verdi, meddeler rådgjevaren i Miljøvernavdelinga.
