Her har 9-åringane profesjonelle trenarar

Hopp til innhold

– Det er faktisk ganske gøy. Vi liker å spele kampar og vinne. Vi trener heime også, seier Vilja Ryste Nordstrand, Oda Ekeberg og Lilly Ødegaard Lovett.

Dei speler på laga Jente 9 og Jente 10 og er dei yngste i sportsklubben Herd som har fått profesjonelle trenarar.

– Alle her har lyst å bli fotballproffar, seier jentene som trenar saman inntil tre gongar i veka.

Inspirert av Island

Ved nyttår la Herd om modellen sin, inspirert av korleis dei gjer det på Island. Der er det ikkje mamma- eller pappatrenarar, men semiprofesjonelle trenarar. Det ser ut til å verke bra, sidan islendingane knuser alle nasjonar i talet på toppspelarar per innbyggjar.

Får 75.000 kr i løn

I januar blei foreldretrenarane i Herd bytta ut med kursa trenarar, helst med UEFA B-lisens. Alle hovudtrenarar får no betalt 75 000 kroner, uansett kva slags lag dei trenar. Foreldra kan framleis vere med som hjelpetrenarar.

– Vi ønska å jobbe med kvalitet sjølv om vi er ein breiddeklubb. Vi ville auke kompetansen på trenarsida og sørge for meistring for alle, seier Jan Erik Sørnes, dagleg leiar i Sportsklubben Herd.

Meistring skal hindre fråfall

Før omlegginga fekk laga ulikt tilbod sidan foreldretrenarane hadde forskjellig kompetanse. No slepp Herd også at foreldretrenarar favoriserer sine eigne ungar. Sportsplanen legg føringar for korleis trenarane skal drive.

– For at alle skal få kjenne på meistring skal spelarane bli utfordra saman med andre som er på same nivå som dei sjølve, seier Karl Oskar Fjørtoft, sportsleg leiar i Herd.

– Spennande

Modellen får skryt av Christian Thue Bjørndal, førsteamanuensis ved Institutt for idrett og samfunnsvitskap på Noregs idrettshøgskole.

– Når ein skal løyse samfunnsoppdraget til norsk idrett og ta vare både på dei mest ivrige og dei minst ivrige innanfor same modell, sett det veldig høge krav til trenarar og trenarkompetansen. Ein utdanna trenar er betre rusta til å gjere det.

30 får hjelp til å betale

Samtidig med omlegginga i Herd auka treningsavgifta til 500 kroner i månaden for dei som er ni år eller eldre. Tidlegare betalte ein mellom 2600 og 4400 kroner i året, avhengig av aldersklasse, i tillegg til at ein gjennomførte dugnadar for å tene pengar.

No, som før, betaler ein også 780 kroner årleg i medlemsavgift, eller 1200 kroner om ein har fleire enn eitt barn i klubben.

Herd har oppretta eit fond som dei 468 aktive medlemmene anonymt kan søkje støtte til medlemsavgift, treningsavgift og deltaking på turneringar.

– Det har kome om lag 30 søknadar til fondet, og alle har fått støtte. Vi bidrog også til at nokon kunne reise til Norway-cup i sommar, seier Sørnes.

– Ingen skal seie at dei ikkje kan spele i Herd på grunn av økonomi. Viss nokon fell utanfor på grunn av det, så har vi bomma på formidling av informasjon om fondet.

Trur ikkje folk tørr å søke

Men Anders Jacobsen, tidlegare fotballspelar og forfattar av boka «Hjelp, eg er blitt fotballtrenar», trur ikkje at ordninga nødvendigvis vil bli brukt.

– Det følger ganske mykje stigma med å skulle søke om middel for å få lov til å spele fotball saman med vennene dine i lokalmiljøet. Eg synest det er fint at ein forsøker å få ordningar der ein kan få med alle, men eg trur det sitt langt inne for mange familiar å søke om det der, seier Jacobsen.

Les også: Har det blitt for dyrt å spille fotball?

Positive tilbakemeldingar

Men hos Herd er dei ikkje kjende med at nokon har slutta fordi dei syntest det er for dyrt. Så langt har klubben fått flest positive tilbakemeldingar.

– Nokon synest det er dyrt, men det kostar å tilsette trenarar og drive klubben. Hovudtyngda er at folk er fornøgde. Dei ser at vi har ein klar profil i klubben, og at vi jobbar kvar dag for at alle skal bli betre og føle meistring, seier Sørnes og understrekar at modellen skal evaluerast fortløpande.