NRK Meny
Normal

Slik sikrer du deg mot skader etter lynnedslag

Over ett år etter lynnedslaget har Bernt Johannes Hildrestrand fortsatt problemer med jordfeil i huset. Er man føre var kan man unngå skader.

Skader i hus etter lynnedslag

LYNNEDSLAG: Etter at lyned slo ned i en hovedstømledning flere titalls meter unna huset til Bernt Johannes Hildrestrand fikk hjemmet hans flere skader.

Foto: Bernt Johannes Hildrestrand

En uke før jul for ett års tid siden skjedde det. Lynet slo ned like ved huset til Bernt Johannes Hildrestrand ved Brattvåg på Sunnmøre. Følgene ble større enn de hadde regnet med.

– Det var trasig for dem som var i huset. Det smalt skikkelig. Kattene sprang ned fra loftet. Både folk og dyr ble oppskaka, forteller han.

Kostbart

Bernt Johannes Hildrestrand

Bernt Johannes Hildrestrand har fortsatt problemer med jordfeil i huset sitt et år etter lynnedslaget.

Foto: Privat

Svimerkene var mange og svovellukta fylte huset. Strømledninga inn til huset brant av, julepynten var kaputt og både internett- og tv-signalet forsvant. Hildrestrand måtte til og med skifte ut vaskemaskinen.

– Det var ingen synlige skader på sikringsskapet, men vi ble nødt til å skifte det også. Skadene kostet oss rundt 20 000 kroner, forteller han.

Over ett år etter har Hildrestrand fortsatt problemer med det elektriske anlegget.

– Vi installerte overspenningsvern i etterkant, og er i tillegg mye flinkere til å ta ut støpsel.

Åpen ild og elektrisitet er de største brannårsakene. Elektrisitet står for 40-45 prosent av de etterforskede brannene, ifølge Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB). Typiske årsaker er jordfeil, serielysbue, krypstrøm og termostatsvikt. I 2014 oppstod 18 branner i Norge på grunn av lynnedslag.

Hildre kirke

Den 15. desember i fjor slo lynet ned ved Hildre kirke ved Brattvåg. Overspenningsvern redda den fra brann.

Foto: Bernt Johannes Hildrestrand

Lynet slo ned ved trekirke

Bare noen titalls meter unna huset til Hildrestrand står Hildre kirke. En gammel trekirke fra 1934. Hadde det ikke vært for at overspenningsvern var installert et år i forveien hadde nok ikke kirka stått der i dag.

Kirketjener Jonfrid Austnes forteller at døra til sikringsskapet eksploderte da lynet slo ned utenfor.

– Det skjedde tidlig på morgenen, før en gudstjeneste. Sikringsskapet ble helt ødelagt, og det var nummeret før det tok fyr. Da hadde det ikke tatt mange minuttene før kirka hadde brent ned, sier Austnes.

Svidd sikringskap etter lynnedslag

Slik så deler av sikringsskapet til kirka ut etter lynnedslaget.

Foto: Brattvåg Elektro

Slik sikrer du deg

Overspenningsvernet redda kirka på Hildre. Da lynet slo ned ble overspenninga leda til jord, og ikke inn i installasjonen. Avdelingsleder i Brattvåg Elektro, Are Hestetun, forteller at dette installeres i alle nye hus – men det finnes fortsatt mange som er uten.

Han har sett flere tilfeller der overspenningsvern har hindra brann.

Are Hestetun

Are Hestetun, ved Brattvåg Elektro, har sett flere tilfeller av at overspenningsvern redder hus fra å brenne ned.

Foto: Privat

– Det finnes grovvern og finvern. Grovvernet installeres i sikringsskapet, og finvernet settes i støpselet. Det installerer vi hvis folk vil ha det. Jeg mener folk må ha det, helt klart.

Finvern monteres så nær som mulig det utstyret som skal beskyttes, og brukes ofte i forbindelse med elektronisk utstyr.

Konsekvensen uten overspenningsvern er brann eller ødelagt elektronisk utstyr.

– I hus med flatskjermer og pc-er er det ikke nok med grovvern. Det vil alltid slippe inn litt spenning. Men har du finvern bak pc-en i tillegg er du sikrere, sier Hestetun.

Finvern og grovvern til sikringsskap og boliger mot lynnedslag

F.v.: Grovvern som settes i sikringsskap, finvern med flere tilkoblingsmuligheter og finvern med beskyttelse av telefonlinje.

Foto: Brattvåg Elektro