Slik har de levd med rasfaren

Siden høsten 2014 har store deler av livet deres blitt styrt av Veslemannen. Når varselet om regn har kommet, så har de begynt å pakke slik at tingene de trenger står klart i kasser.

– Det har vært utmattende, men nå kan vi endelig senke skuldrene og slappe av, sier Gunn Walstad Sogge. Hun er en av beboerne under Veslemannen som har sluppet det hun har i hendene og flyttet ut av hjemmet sitt hver gang NVE har varslet rødt farenivå.

Fredag ettermiddag ble farenivået nedjustert til grønt og de evakuerte kan nå flytte hjem igjen. De har vært evakuert i ei uke og kan nå komme tilbake til gården og husene sine.

NVE setter ned farenivået ved Veslemannen: – Stort sett alt har rast ut

– Jeg ser veldig frem til å ikke følge med på værmeldinga. Det tror jeg vi har gjort mest i hele Norge, smiler hun.

Geologene varsler skredfare i fire nivåer. Det nest øverste, oransje, har likevel vært det verste for beboerne å forholde seg til. Varselet betyr at sannsynligheten for et skred har økt, men at det fortsatt er en liten stund til at geologene forventer at det skal komme.

– Du vet ikke når det blir rødt. Du kan ikke sette på steikeovnen, du kan ikke vaske tøy. Du går bare og venter og venter og går med telefonen i hånda. Det har vært veldig slitsomt, sier Walstad Sogge.

Gått glipp av to bryllup

Om vinteren har fjellpartiet vært frosset fast. Men med en gang temperaturene har økt har også bevegelsene blitt større. Det har begrenset mulighetene til de som har levd med rasfaren.

– Vi har ikke kunnet reist noen plass. Vi har vært invitert i to bryllup, men har ikke kunnet reist.

For de har vært helt avhengige av at noen har måttet passe gården hele tiden for å kunne få med seg ting ut dersom rasfaren skulle øke. Familien er Raumas største sauebonde. Derfor har de også vært avhengig av at noen har passet sauene.

Og har de vært på sauesanking, har de pakket slik at de har med seg alle tingene de trenger før de drar hjemmefra. For da har de ikke hatt telefondekning.

– Vi vet jo ikke om det er stengt når vi kommer hjem.

I begynnelsen var det på høsten de var mest oppmerksomme på rasfaren. Men i år startet evakueringen rekordtidlig, allerede i juni.

– Man kan ikke ta en dagstur til Ålesund for eksempel. Da må man være forberedt på at man ikke kommer seg hjem igjen hvis det er dårlig vær, sier Anita Walstad Sogge, datteren til Gunn.

Hun bor i et annet hus under fjellet og har blitt vant til å planlegge hver minste ting. Hun har også vært vant til å ha med flyttelasset når hun drar på jobb.

Aldri vært redd for fjellet

Selv om de har levd med rasfaren i mange år har de ikke vært redd for fjellet.

– Vi har egentlig aldri tenkt at det noen gang ville nå husene. Vi har vært mer redd for å bli evakuert.

De har tenkt mye på om det har vært nødvendig at de har blitt evakuert alle de 16 gangene.

– Vi har hatt 15 evakueringer før som vi føler har vært unødvendig. Men vi skjønner at geologene har et ansvar og vi har vært forsøkskaniner. De har ikke visst hvor den grensa har gått og den har stadig økt, sier Gunn. Men denne siste gangen, syns hun det var greit å være evakuert.

– Vil dere savne å ikke ha så god kontakt med geologer og ordføreren?

– Savn vil det ikke bli. Vi har såpass bra kontakt at vi skal alltids holde en god kontakt fremover, men vi er glad for å slippe å følge med på værmeldinga.

Geologene har fulgt nøye med på om skredet fra Veslemannen har påvirket bevegelsene i Mannen. Det har de så langt ikke fått noen indikasjoner på. Og beboerne under fjellet er skjønt enige i en ting.

– NVE får ikke lov å ta flere målinger!