– I år vil vi at elevene skal ha så lite kontakt med folk i bygda som mulig. Det blir enda mer boble enn vanlig, sier Einar Opsvik, rektor ved Møre folkehøgskule.
Skolen mellom fjellene i Ørsta på Sunnmøre er ikke alene om å stramme til.
– Alle folkehøgskoler forbereder seg på et litt annerledes år. At det blir enda mer boble enn vanlig er en treffende beskrivelse, sier Dorte Birch, daglig leder for Informasjonskontoret for Folkehøgskoler.
På Møre folkehøgskule i Ørsta er de klare for å ta imot studenter i august.
Foto: Sissel Beate Brunstad / NRKMinst mulig kontakt med omverdenen
Rundt 7000 elever har fått plass på en folkehøgskole til høsten. Den første store utfordringen er hvordan de skal ta imot ungdom fra hele landet og andre nasjoner. Flere skoler velger å dele opp klassevis de første ukene.
– Vi må unngå å få smitten inn på skolen. Etter ti dager håper vi å kunne samle alle og drive relativt normalt, forteller Opsvik.
Einar Opsvik, rektor på Møre folkehøgskule gleder seg til å ta imot elevene i august. Den største forskjellen fra ellers blir i oppstarten, forteller han.
Foto: Sissel Brunstad / NRKI tillegg er det strengere regler for vasking, elevene må bo på rom med noen de går i klasse med, og ingen utenforstående får bruke lokalene i skoleåret.
Kriseplan, brakker og smittebygg
Dorte Birch på Informasjonskontoret for Folkehøgskoler, hjelper skolene med å tilpasse seg en hverdag med pandemi.
– Mange folkehøgskoler ligger på steder der det er lite smitte, så vi er optimistiske. Likevel må alle ha en plan for det verst tenkelige, sier Birch.
Dorte Birch, daglig leder for Informasjonskontoret for Folkehøgskoler har allerede sendt ut flere veiledere for å hjelpe skolene å gjøre seg klar til årets skolestart med pandemi.
Foto: FolkehøgskoleneFordi folkehøgskoler er veldig ulike både i beliggenhet og bygningsmasse, må alle skolene ha individuelle kriseplaner. De fleste skolene har satt av en bygning dersom elever må isoleres eller settes i karantene, forteller Birch.
– Noen skoler leier brakker eller andre bygg for å kunne håndtere et eventuelt smitteutbrudd på skolen, sier hun.
Gleder seg til å begynne
Astrid Henriksen Eliassen er stipendiat på Møre folkehøgskule til høsten, på linja som driver med toppturer, surfing og klatring.
Hun gikk den samme linja i fjor og tror ikke forskjellen blir så stor.
– Linja vår går mye på tur og da treffer vi ikke så mye folk. Dessuten er alle folkehøgskoleår unike uansett, sier Eliassen.
At de skal være mest mulig på skolens område og ikke møte lokalbefolkningen, bekymrer ikke 20-åringen.
– Det er jo ikke akkurat noe uteliv i Ørsta uansett, sier Eliassen.
Astrid Henriksen Eliassen gleder seg og tror det blir et fint år til tross for pandemi.
Foto: PrivatVasking og utenlandsreiser
En stor endring for mange folkehøgskoler er utenlandsturene. Eliassens linje pleier å reise til Bali. Årets tur er utsatt til våren, men de har også reserveplaner, dersom de må være i Norge.
Eliassen tror likevel det er de nye rengjøringsreglene som vil være den største forandringen på folkehøgskolelivet.
– Men litt har vi kanskje bare godt av, sier hun.
Avlyser ferier
Mange av landets 82 folkehøgskoler skriver på sine nettsider at de ber elevene få minst mulig besøk på skolen og unngår å reise bort i helgene. Flere skoler har også avlyst ferier. Noen ber i tillegg elevene ha selvpåført karantene de ti siste dagene før skolestart.
Etter at elevene har blitt sluset inn de første ukene er skolene en svært trygg plass under en pandemi, mener Dorte Birch.
– På folkehøgskoler er det nesten ikke er noen farting ut og inn, så sjansen for å få inn ny smitte er mindre enn på en vanlig skole eller universitet.
