Det som er overraskende er at forskjellen mellom de to regjeringsalternativene ble såpass stor som den ble. Det lå an til dødt løp mellom den sittende regjeringa med Erna Solberg som statsminister på den ene siden og regjeringsalternativet med Jonas Gahr Støre som statsminister og det lå i kortene at de små partienes skjebne ville bli avgjørende. De som ligger rundt sperregrensa på fire prosent. Du må altså ha fire prosent oppslutning nasjonalt for å få utjevningsmandater. Klarer du ikke det, så kommer du tilbake til Stortinget med en veldig tynn stortingsgruppe og her har KrF og Venstre klart å komme over sperregrensa, mens Miljøpartiet De Grønne ikke har klart det og det er til syvende og sist det som har blitt avgjørende og da har det slått ut i Erna Solbergs favør.
Manglende motkraft
Arbeiderpartiet har ikke klart på en overbevisende måte å fremstå som et alternativ til den sittende regjeringen. For det første synes en del at Arbeiderpartiet og Høyre blir for like. For det andre satset Arbeiderpartiet på sysselsetting, arbeidsliv og å gjøre noe med arbeidsløsheten. Det var deres store sak. Så går arbeidsledigheten ned og dermed mistet Arbeiderpartiet et viktig kort. En alternativ strategi hadde de ikke. Til syvende og sist har det blitt avgjørende at Arbeiderpartiet ikke har klart å fremstå som en motkraft til den sittende regjeringen.
Frp
En viktig grunn til at den sittende regjeringen sitter igjen med flertall er Fremskrittspartiet. De har gjort en god valgkamp. De har vært tydelige og tøffe. Sylvi Listhaug har dratt lasset og hun har lyktes med å få oppmerksomheten mot partiet og mot seg selv. Hun har blitt angrepet og fått sympati. Hun har klart å få innvandring høyt på dagsorden og på den måten klart å gjøre Frp til et parti som er tydelig på kjernesakene.
KrF
For KrF er dette valget krise. De er nede på 6,1 prosent av stemmene fra Møre og Romsdal. Dette er Kjell Magne Bondevik sitt hjemfylke, KrF har vært på Mørebenken siden 2. verdenskrig, de har vært et viktig parti særlig på Sunnmøre og så raser det sånn som det har gjort.
At Frp og Høyre i sum gjør det såpass skarpt som de har gjort det er litt overraskende. Vi har sett at Frp har gjort en god valgkamp, men at Høyre samtidig skulle vinne såpass mange velgere er overraskende. Men igjen så er det fordi at folk ikke har sett at alternativet har vært overbevisende nok. Arbeiderpartiet har ikke klart å fremstå som et alternativ som folk har trodd på og da slår det også ut i Møre og Romsdal.
Senterpartiet
Senterpartiet har gjort et kjempevalg, men det har ikke vært nok til å skaffe partiet et mandat ekstra i Møre og Romsdal. De har fått en tilbakegang mot slutten av valgkampen, som gjør at det bare er Jenny Klinge som skal representere Senterpartiet fra Møre og Romsdal de neste fire årene. Grunnen til at Senterpartiet har så stor oppslutning i Møre og Romsdal er at sentraliseringstemaet, altså kommunereform og politireform, som har appell. Det er en aktuell problemstilling i Møre og Romsdal. Senterpartiet har scoret på at de har vært tydelige på den saken. De har også tatt en del velgere fra Arbeiderpartiet på grunn av denne saken.
Småpartiene
Småpartiene Rødt, SV, Miljøpartiet og Nordmørelista får ikke inn mandater fra Møre og Romsdal. Det var knyttet spenning til Nordmørsliata på grunn av sykehussaken, men partiet nådde ikke opp. Heller ikke SV får noe gjennomslag i Møre og Romsdal, selv om de økte på landsplan.
Venstre
Den store skuffelsen er Venstre. Pål Farstad ramler ut etter å ha markert seg i flere saker. Han får ikke betalt for det og Venstre klarer så vidt sperregrensa på fire prosent. De klarer å berge stumpene, men de får vel kanskje svi fordi for eksempel på Nordmøre så stemmer man på Senterpartiet fordi man kanskje ønsker en annen regjering. Det er klart det er en veldig nedtur for Venstre det som har skjedd. De taper kanskje også på reformene som regjeringen har satt i gang og som de er medansvarlige for
Spennende stortingsvalg
Dette stortingsvalget har vært ekstra spennende fordi det har vært en spesiell utvikling. Skrur vi tiden tilbake til vinteren, så så det ut som Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne regjere alene, men så mister de gradvis oppslutning. Det som så ut som en selvfølgelighet ble plutselig litt spennende. Med SV fikk de kanskje flertall, men så viste det seg at det heller ikkje holdt og så begynte det plutselig å bli spørsmål om små marginer mellom de to alternativene. Det er Arbeiderpartiets tilbakegang som gjør at dette har snudd veldig. Det har vært en veldig spesiell utvikling hvor styrkeforholdene har snudd seg veldig.
