Boligblokk rasert etter kutt i psykiatrien

Dalegata 52 b står som et tomt skall på Nordlandet i Kristiansund. Tormod Borge Skundberg låser seg inn. Han er sjef for eiendomsdrift i Kristiansund kommune.

– Vi måtte bare stenge hele oppgangen. Det var ikke beboelig her mer.

Dalegata 52 var blokka kommunen satset på i 2009. 30 millioner kroner ble brukt på å pusse opp de kommunale leilighetene. I oppgangen for de med rus- og psykiske problemer ble det opprettet en bemannet base hvor beboerne kunne komme for å prate.

Da NRK besøkte blokka i 2010, fortalte beboerne om rolige forhold, bedret miljø mellom naboene og en trivsel de ikke hadde kjent på før. Så raknet alt.

Kuttet bemanning

I 2018 ble basen med helsepersonell lagt ned. Kommunen måtte spare penger.

– Du skal ikke se bort ifra at det var et grep som var økonomisk bra for min sektor, men som var uheldig for eiendomsdrift, sier kommunalsjef for helse- og omsorg, Siv Iren Stormo Andersson.

Hun sikter til de enorme oppussingsutgiftene som etter hvert havnet på bordet til Skundberg og eiendomsdrift i Kristiansund kommune.

– Har kommunen her spart seg selv til fant – som man sier?

– Det kan man godt kalle det.

Hva regninga vil ende på, har ikke Skundberg regnet på. Men det er snakk om betydelige summer. For tre år siden hadde de en noe mindre oppussing.

Den kostet tett oppunder en million kroner.

Fatal kombinasjon

– Det har mye å si at basen ble nedlagt. Det er klart at den daglige oppfølgninga fra helsepersonell her på dagtid, hadde en positiv innvirkning på beboerne, sier Skundberg.

Omtrent samtidig som basen ble nedlagt, flyttet også nye og mer krevende beboere inn i enkelte av leilighetene.

Kombinasjonen ble fatal for suksesshistorien Dalegata 52.

I løpet av den neste tiden ble leilighet etter leilighet ramponert. Inngangsdører ble hugget løs fra dørkarmene.

– Det er jo lett å forstå at dette er mennesker som ikke har boevne hvis de ikke får hjelp, sier Skundberg på vei forbi gapende døråpninger uten dør. Han må nå finne midler til å få blokka beboelig igjen. Mens kommunalsjefen for helse- og omsorg må finne en løsing for de utflyttede beboerne.

– Vi må få til en løsning som er god nok for de som trenger hjelp av oss for å kunne ha bo der, sier Stormo Andersson.

– Kan det da være snakk om å gjenopprette basen?

– Base kan være en løsning. En annen kan være å ta inn færre beboere. Vi må se på dette.

– Resultatstyringens skyggeside

Roar Amdam er professor i samfunnsplanlegging ved Høgskulen i Volda. Han mener det som skjedde i Dalegata 52 ikke er uvanlig i det offentlige.

– Dette er en de godt kjente skyggesidene ved mål- og resultatstyringen som har regjert i det offentlige de siste 20–30 årene. Det kalles gjerne for «enhets-egoisme», hevder Amdam og viser til forskning på området.

Lederne måles ut fra om de når de strategiske og økonomiske målene som er satt for akkurat deres avdeling. De måles ikke ut fra et helhetlig bilde og om de har bidratt positivt for andre avdelinger.

– Når man ikke ser på helheten, ender man opp med å bare skyve utgiftene mellom avdelingene. Besparelsen for kommunen uteblir og noen blir sittende igjen som taperen i dette Svarte-Per-spillet.