Skolen har startet eget verksted for lærlinger

I Kristiansund har de måtte gå alternativt til verks for å gi lærlinger den utdannelsen de har krav på.

– Til vanlig er yrkesfag to år på skole, og to år ute i lære. Men vi har en gruppe ungdommer som ikke fikk lærlingplass innenfor bilfaget, og da er de her på skolen i ett år i stedet for to år i lære, sier rektor ved Kristiansund videregående skole, Bjørn Johannessen.

• Les også: Nedgangstider fører til færre lærlingplassar

Lærlingordningen sliter

Nedgangstidene gjør at den tradisjonelle lærlingordningen sliter. På Sunnmøre samarbeider verftene og flytter lærlingene dit det er oppgaver til dem.

I Kristiansund valgte de å bygge sitt eget verksted.

– To dager i uka er de her og driver et verksted, akkurat som et ordentlig bilverksted, og to dager i uka er elevene ute i praksis. I tillegg har de en dag midt i uka med teori, sier Johannessen.

Magnus Helseth er elev på skolen og tror ordningen skolen har valgt kan bli bra.

– Det er bra så langt, sier han.

• Les også: 215 søkjarar utan lærlingplass i Møre og Romsdal

Jobber gratis

Faglig sett skal elevene stå like sterkt som om de hadde vært ute i vanlig lærlingtid. Den største forskjellen er at de jobber gratis, både på skolen, og de to ukedagene de utplasseres på verksted. Fordelen er at de er sikret en plass, og skolen utelukker ikke at dette er en bedre løsning for fremtiden.

–Vi ser flere steder i Europa at de er på skolen når de har vanlig yrkesopplæringer, og lærlingordning kan være litt forskjellig, sier rektoren.

Tar kun inn halvparten så mange lærlinger

Berit Tønnesen er daglig leder av opplæringskontoret for teknologifag i Nordmøre og Romsdal. Hun sier at situasjonen er like vanskelig for mange lærlinger.

– Dette året har jeg halvert antallet lærlinger jeg tar inn som lærlinger innenfor industrien. Vi merker det spesielt godt på leverandørindustrien som forsyner oljevirksomheten ut i Norskehavet.

Hun ser alvorlig på situasjonen.

– Vi er opptatt av at vi leverer kompetanse til den industrien vi har lokalt. Og det er klart at når industrien ikke klarer å ta inn like mange lærlinger som vi produserer på skolen så er det en kjempeutfordring for oss. Vi ser for oss at vi må ha forskjellige typer tiltak for at disse ungdommene skal få fullført utdanningen sin, sier hun.

Men hun er ikke sikker på om modellen Kristiansund videregående skole har valgt er den rette.

– Det er ikke hele bildet. Jeg tror vi kunne tatt i bruk ledig kapasitet rundt om i bedriftene dersom vi hadde fått litt hjelp fra staten og fått midler til å drive opplæring ute i bedriftene. Jeg og mine kollegaer mener det er bedre enn at de er på skolen. På skolen er de i et miljø som ikke er likt næringslivet, og det er mye læring i næringslivet som ikke bare er fag, sier hun.