Se historiske bilder fra skolene i Kristiansund

Fra midten av 1800-tallet var Kristiansund en stor by i norsk sammenheng. Skolevesenet var i sterkt vekst, og byens hadde et stort utdanningstilbud. Allerede i 1730 fikk byen den første offentlige skolen.

Kristiansund var tidlig ute med et utbygd skolevesen. Allerede før den første offentlige skolelova kom i 1739, hadde Kristiansund sin første offentlige skole.

– «Klokkerskolen» til klokker Peder Brynhildsen ble etablert muligens allerede rundt 1730. Allerede i 1751 var det trolig skoler både på Innlandet, Kirklandet og Nordlandet, forteller skolehistoriker, Tor Larsen.

Lærerne i Kristiansund var usedvanlig dårlig kvalifisert på 1700-tallet, og første del av 1800 -tallet. Lønna var tilsvarende dårlig, det var nesta umulig å klare seg på lønna og derfor måtte en del lærere også ha andre inntektskilder.

Ett unntak var på Borgerskolen. Her fikk elevene topp utdanna lærere allerede fra 1795. Skolen var privat finansiert, men under Napoleonskrigene brøt alt sammen, også skolen.

Likevel kunne barn fra overklassen nye godt at private lærere i denne perioden.

–Fra 1860/70 – tallet kom det godt utdanna lærere til Kristiansund. Lønnsnivået lå nok ikke så høgt, og vi kjenner flere eksempler på at lærere, ja til og med overlærere skifta til andre jobber, forteller Larsen.

Bildene i denne saken er hentet fra Nordmøre Museums fotosamlinger. Du kan selv se digitaliserte gamle bilder på www.fylkesfoto.no

De første folkeskolene

Skoler i Kristiansund

Den første Folkeskolen på Innlandet kom i dette huset i 1752.

Foto: FylkesFOTOarkivet

– Den første Folkeskolen på Innlandet kom i eget hus i 1752. (”Rovenhuset”). Det var i bruk til 1835. Folkeskolebygg på Nordlandet ble etablert først i 1762. Huset skulle ligge i Havnegt. 3. Folkeskolen på Kirkelandet holdt til i ”Klokkergården”, som prost Hans Grøn ga som gave til byen i 1748. Skolen låg like ved kirka, forteller Larsen.

De første skoleholderne hadde dårlig lønn og lærerne dreiv også med andre sysler for å skaffe seg inntekter. Flere blei betegna som ”lutfattige”.

– En del av læreren, – kanskje de fleste, var eldre menn som hadde hatt helt andre yrker før de ble skoleholdere. Situasjonen bedret seg noe etter at det ble innført skoleskatt i Kristiansund i 1801, forteller Larsen.

Først i fylket med borgerskole

Den første borgerskole/middelskole i vårt fylke var "Den Bernstorffske skole". Skolen var en stiftelse som ble opprettet i 1795, og som lå på Kirkelandet. Den lå der Norges Bank holdt til etter krigen.

–Alle som hadde barn der, måtte betale skolepenger og bidra med bl.a. ved og penger til talglys! Skolen starta med under 30 elever. Læreren Jens Christian Purup hadde eksamen fra lærerseminar, trolig den første i byen, forteller Larsen.

Skolen var i aktivitet til Purup døde i 1814. Hans død førte til at skolen sleit i årene frem til 1836. Da ble det fart på drifta etter at de fikk kommunalt tilskudd. Namnet ble da endret til ”Christiansund Borgerskole”, men gikk fortsatt under navnet ”Bernstorffskolen”.

I 1864 ble "Den Bernstorffske skole" statlig, og fikk navnet ”Latinskolen”. Det offisielle navnet var ”Kristiansunds lærede og realskole”

Den fikk nye bygninger, som blei lagt på ”Krutthushaugen”- like vest for ”Pikeskolen”. Pikeskolen var en privatskole, for folk som hadde råd til å betale skolepenger for en bedre skole og bedre undervisning. Fra denne tida var dette en ”videregående skole” – ungdomsskole.

Kristiansund

Utsikt fra Nordlandet i Kristiansund, med Kirkelandet på andre siden av havnebassenget. Ellers så skimter vi litt av Innlandet ytterst til høyre på bildet Av bebyggelsen på Nordlandet, ser vi fra høyre Nordlandet barneskole, og bebyggelsen ved starten av 'Skinnfelldalen'. Bildet er tatt ca. 1900.

Foto: FylkesFOTOarkivet

Kristiansund var en "storby"

Kristiansund var på størrelse med Molde framover mot 1800, kanskje litt større. Rundt 1840 var det vel 4000 – og dette tallet tredobla seg fram mot 1900, da det var rundt 12000 mennesker i Kristiansund.

Det gjorde byen til Norges 9. ende største frem mot 1900. Byen hadde mange, men små skoler.

–Antall skoler kommer av at byen lå på fire øyer inkludert Gomalandet. Problemene var at det var vanskelig å komme seg mellom øyene for skolebarna. Det kom ikke bro i Kristiansund før 1936! Dette var årsaken til at vi hadde 3 skoler allerede rundt 1750–60 – tallet, forteller Larsen.

Disse tre skolene var de eneste folkeskoler byen hadde fram til 1851. Da fikk også Gomalandet sin egen skole, først som privatskole, fra 1857 overtatt av kommunen.

Folkeskoler på alle øyer

I 1879 fikk også Gomalandet sitt eget nybygde skolehus. På Goma bodde det lite folk, først mot 1850 – -tallet var det blitt en del folk der. Det er grunnen til at de fikk skole så vidt seint. Denne skolen blei avløst av en ny murbygning i 1916.

Kirkelandet fikk ny skolebygning ”almueskole” i 1874, som kom til å bli nabo til den seinere ”Middelskolen” ved Skolegata/Nedre Enggate. Etter at den blei nedlagt som ”almueskole”, blei den tatt i bruk som ”Pikeskole”.

I 1886 måtte det bygges ny skolebygning. Enggatens skolevar Kirkelandets eneste folkeskole frem til 1919.

Da fikk byen ny folkeskole, Allanengen skole, som fortsatt står, og er en av to barneskoler på Kirkelandet i dag. Den andre barneskolen på Kirkelandet, er Dalabrekka skole, som er byens største.

Nordlandet fikk sin første nybygde skole i 1883 etter å ha holdt til i et bolighus på Grunden (Bjørnehaugsveien 1) i 25 år.

–Denne skolen var relativt stor og moderne og lå ved sida av kirka på Nordlandet. Det var en stor trebygning, som brant i 1940. Men den var overfylt alt på 1920-tallet. Familiene på Nordlandet var i stor grad fattige arbeiderfamilier med ganske mange barn, forteller Larsen

Barna måtte gå på Gomalandet skole i om lag 10 år. Ny skole i Angvikenga–en av landets flotteste barneskoler, da den sto ferdig i 1950. Etter at byen blei utvida med Bremsnes krets i 1964, ble Dale skole en byskole. D

Innlandet hadde skole i flere innkjøpte bolighus. Det første var en gave fra enke Anne Elisabeth–enke etter Jakob Nissen, som var Innlandets rikeste kjøpmann på første del av 1700–-tallet. (Kongegården). Den blei brukt til 1835.

Etter at Grip ble en del av Kristiansund i 1964, hadde byen også skole der ute. Den blei lagt ned våren 1972.

Mange fikk kort skolegang

Kirkelandet i Kristiansund
Foto: FylkesFOTOarkivet

Kristiansund har til alle tider hatt en stor og fattig arbeiderklasse. På 1700- og 180- tallet og deler av første del av 1900- tallet hadde byen en god del rike kjøpmenn og rike håndverkere.

–Enkelte av kjøpmennene dreiv forretning i flere generasjoner, men det var ikke uten problem. Kriger, dårlig fiske internasjonale nedgangstider førte til både raske oppturer og rikdom, og rask nedtur og konkurs, forteller skolehistoriker Larsen.

Mange arbeiderklassebarn slutta ofte tidlig på skolen. For de var viktigere å komme i arbeid og bidra til familiens økonomi, enn å gå skole og bidra til mer utgifter for familien.

–Men rundt 1900 begynte flere familier å se viktigheten av at barna gikk på skole og kunne få muligheter til å gå videre. Men det var svært få som likevel så seg i stand til å klare dette økonomisk.

På 1920 og 1930–tallet fikk skolene større betydning for fattige familier også.

-Det ble satt i verk kommunale tiltak for arbeiderklassebarna. Det ble delt ut sko, muligens også noe klær til trengende, det blei delt ut tran og vaksinasjon mot sjukdommer.

Rundt 50 % av folk på Nordlandet og Innlandet fikk sosialhjelp rundt 1934, og arbeiderklassens barn ble rammet hardt. Dette var nok en viktig grunn til at de fleste barna i Kristiansund ikke gikk mer enn 7 år på folkeskolen.

To skoler ble bombet under krigen

Skoler i Kristiansund

Den Høgeres skoles bygninger etter bombingen i april 1940.

Foto: FylkesFOTOarkivet

Den ene folkeskolen på Kirkelandet, Enggaten skole og Nordlandet skole gikk tapt i bombinga og brannen i de siste aprildagene i 1940.

–Alle elevene på Kirkelandet måtte nå gå på Allanengen skole, men her måtte de ”kjempe” med tyske soldater om plassen, da tyskerne okkuperte deler av skoleplana, skurene og deler av undervisningsrom. Det som berga skolen var at så mange elever oppholdt seg utafor byen, pga. manglende husrom i byen, sier Larsen

Den andre skolen som ble rammet, var Nordlandet skole. Den gikk opp i flammer, mens kirka som var nærmeste nabo, kom seg gjennom bombinga og brannen.

–Det medførte at elevene fra Nordlandet måtte gå over den værutsatte Nordsundbroa i 10 år, før de kunne starte på den nye skolen i Angvikenga. De første fik starte allerede 12.12.1949, mens resten kom høsten 1950 da skolen ble innviet.

Men både barna fra Gomalandet og Nordlandet fikk en vanskelig hverdag, klassene kunne være opp til 33 elever og klasseromma var små.

Siste video/lyd

Avisene bur seg på nok ei helg der folk ikkje får avisa si.
Tidens Krav i Kristiansund set inn ekstratiltak for å kunne å nå ut til alle med laurdagsavisa.
Arbeidsledigheten blant ingeniørene mer en doblet i Møre og Romsdal på ett år.
Skoleelever slår til med annerledes julekalender. Det handler ikke om å få, men å gi til de som trenger det.