Skal granske fryktkultur

I 2009 døde to år gamle Daniel etter en mandeloperasjon på Molde sjukehus. To ganger ble pusteslangen ble lagt i Daniels spiserør – ikke i luftrøret. Statens helsetilsyn avdekte flere lovbrudd i forbindelse med saken.

Blant annet antyder rapporten fra Helsetilsynet at arbeidsmiljøet ved Molde sjukehus kan påvirke pasientbehandlingen.

Nå skal fylkeslegen i Sør-Trøndelag og Arbeidstilsynet granske om det er en fryktkultur for å varsle om kritiske saker ved Molde sjukehus, og om dårlig arbeidsmiljøet påvirker pasientene.

Omfattende gransking

Mellom 2. og 4. mai vil fylkeslegen i Trøndelag og hans stab være på plass i Molde. Saken er lagt til Trøndelag fordi fylkeslege i Møre og Romsdal, Christian Bjelke er inhabil.

Følgende avdelinger skal granskes:

• Avdeling for dagbehandling og operative seksjoner.
• Avdeling for kirurgiske og akuttmedisinske seksjoner.
• Avdeling for anestesiologi.
• Avdeling for ØNH.
• Sentrale funksjoner som administrerende direktør, klinikkleder, avdelingsleder.
• Arbeidstakere/helsepersonell, HMS-koordinator, verneombud og tillitsvalgte.

– Mitt hovedoppdrag er å se om utfordringene i arbeidsmiljøet går utover pasientene. Rapporten i "Danielsaken" antyder at pasientsikkerheten kan være svekket. Det sier fylkeslege Jan Vaage i Sør-Trøndelag.

Vil ha kontakt med ansatte

Et av punktene som skal granskes er om det finnes en fryktkultur for å melde fra om feil og mangler ved Molde sjukehus.

– Dette er type sak der kanskje redselen for å uttale seg er noe av kjernen i problemet. Sånn sett kan være nyttig å få innsikt i dette ved at ansatte tar kontakt med oss.

Fylkeslegen sier at han i utgangspunktet ønsker åpne kilder. Men at dette ikke er et absolutt krav.

– Ansatte i Molde kan risikofritt ta kontakt med oss for å gi oss informasjon. Vi sier ikke nei til informasjon som kan være nyttig for tilsynet, og hjelpe oss med å stille de rette spørsmålene. Men det er klart at det er begrenset hva vi kan gjøre med anonym informasjon. Men vi kan garantere at vi ikke opplyser navn til arbeidsgiver, dersom arbeidstakerne ønsker dette, sier Vaage.

Skal ikke dømme noen

Line Grethe Holand Husby er tilsynsleder ved Arbeidstilsynet. Det er første gang hun er med på et tilsyn sammen med fylkesmannen i saker som omhandler psykososialt arbeidsmiljø på et sjukehus.

– Vår oppgave er å føre tilsyn med at arbeidsmiljølovens bestemmelser følges både enkeltvis og i en samlet vurdering. Vi skal føre tilsyn med både organisatoriske og psykososiale arbeidsbetingelser, sier Husby.

Arbeidstilsynet skal også se på hvordan helseforetaket forebygger og håndterer uheldige belastninger knyttet til utilbørlig opptreden og konflikter, og uheldig belastninger som følge av kontakt med andre.

– Frykter du at ansatte kan være redd for å prate med dere?

– Det skal vi ha i bakholdet i alle tilsyn vi er på. Men vi må være veldig tydelige på hvilken hensikt vi har ved tilsynet. Arbeidstilsynets oppgaver er ikke å dømme noen, men vurder om virksomheten i tilstrekkelig grad forebygger problemer knyttet til organisatoriske og psykososiale belastninger, og vi vil ha et fremtidsretta fokus, sier Husby.

Vanskelig å si noe

Tor Rune Aarø er hovedtillitsvalgt for Sykepleierforbundet ved sjukehuset Molde.

– VI ønsker alle tilsyn velkommen. Tilsyn kan avkrefte eller bekrefte om de forhold som er omtalt i "Daniel-rapporten" stemmer.

– Har du kjennskap til fryktkultur ved Molde sjukehus?

– Som hovedtillitsvalgt har jeg ikke fått henvendelser om at folk ikke tør å varsle om kritikkverdige forhold. Det er heller ingen som har bedt om bistand når de har varslet, sier Aarø.

Han kan ikke si hverken ja eller nei til om det eksisterer en fryktkultur ved Molde sjukehus.

– Jeg vil gi en fyldig utredning dersom jeg blir plukket ut av fylkesmannen og Arbeidstilsynet for å gi forklaring, sier Aarø.