Sjømat Norge om Brexit: – Det blir veldig krevende i Brüssel

Storbritannia er en viktig handelspartnar, men har også vært en viktig del av EU.

Sperre, som også er daglig leder i fiskeeksportøren Brødrene Sperre på Ellingsøya i Ålesund, mener den nye situasjonen stiller krav til norske myndigheter.

Stor usikkerhet

– Det stiller først og fremst krav til at regjeringen er oppmerksom på hva som skjer i den europeiske politikken, og at regjeringa involverer seg i samtalene i Brüssel. I mine øyne er det en stor ulempe nå at Norge ikke er en del av EU, og vi ikke er nært på de forhandlingene om skal være mellom EU og Storbritannia. Vi vet ikke hva som blir vår posisjon i forhold til Storbritannia. All usikkerheten er uheldig både for sjømatnæringa og for nasjonen, sier Inger Marie Sperre.

– Det blir veldig krevende i Brüssel. I Brüssel står Norge på gangen. Det har vi smertelig fått erfare i forhandlingene mellom EU og USA, og det er vel ingen grunn til å tro at det blir noe bedre når Storbritannia nå melder seg ut. Hvordan EU blir uten den frihandelsstemmen som Storbritannia har vært, er vi veldig spent på, sier Sperre.

Ingen dramatikk

Også sjeføkonom Inge Furre i Sparebanken Møre sier at Storbritannias nei til EU skaper stor usikkerhet. Men Furre mener det ikke vil få dramatiske konsekvenser. Furre viser til at Norges vareeksport til Storbritannia utgjør 20 prosent av den samlede vareeksporten. Utenom olje og gass er andelen åtte prosent, men olje og gass kan omsettes i andre markeder.

På kort sikt er det både plusser og minuser ved Storbritannias nei til fortsatt medlemsskap i EU, men samlet sett er dette negativt, mener sjeføkonomen.

– Vi vil nyte godt av en svakere krone, og så må vi huske på at rentenivået er lavt, og det er tross alt vekst i verdensøkonomien. Vi har en ekspansiv finanspolitikk så det er fortsatt mange krefter som virker stimulerende på vår økonomi. Men de som eksporterer til Storbritannia vil nok merke en noe lavere vekst der for det er ikke noe tvil om at veksten i Storbritannia vil falle, sier Inge Furre.

Markedstilgang

– På lengre sikt vil det gi økt usikkerhet. Det vil fort ta 8-10 år før Storbritannia har fremforhandlet alle nye avtaler med EU og andre land så det er et mye mer langsiktig prosjekt. Men det er klart at dersom det oppstår usikkerhet om markedstilgangen så vil bedriftene være mindre interessert i å investere, sier Furre.

Heller ikke lederen i Sjømat Norge ser noen dramatikk på kort sikt, men de langsiktige konsekvensene er hun mer bekymret for.

– Det skaper stor usikkerhet om hvordan markedstilgangen blir på sikt, om hvordan frihandelen vil utvikle seg, og det vil skape utfordirnger i forhold til spørsmålet om tilgang til fiskeressursene. For industrien i Norge vil det være viktig at de britiske fartøyene fortsatt vil være interessert i å levere råvarene sine her, sier Inger Marie Sperre.