Silje angrer bittert på valget hun tok på ungdomsskolen

Silje Melkild valgte å ikke ha fremmedspråk på ungdomsskolen. Det har gjort at hun nå har brukt to måneder på å sprenglese matte og ta eksamen som privatist.

Silje Melkild

Silje Melkild går siste året på Ålesund videregående skole. De siste to månedene har hun brukt fritiden på å lese til eksamen i realfagsmatte.

Foto: Remi Sagen / NRK

Silje Melkild (18) er lettet over å være ferdig med eksamen. Flere timers arbeid står bak, for på kun to måneder har hun lært seg den vanskeligste matten helt på egen hånd.

– Det har vært veldig stressende. Jeg har ikke tid til å ikke skjønne noe, så jeg må lese og forstå det med en gang.

Grunnen til at hun i dag har måttet ta matte som privatist, er et valg hun tok i 7. klasse.

Hun valgte bort tysk på ungdomsskolen. Dermed må hun ta tre år med fremmedspråk på videregående for å få vitnemål.

Nå opplever hun at timeplanen krasjer. Hun kan ikke ha både tysk og realfagsmatte.

Melkvid synes det er dumt at hun ikke får muligheten til å delta i matteundervisningen. I dag angrer hun på at hun ikke valgte tysk på ungdomsskolen.

– Det er veldig bittert.

– Det må være lov å velge feil

Leder av Elevorganisasjonen Edvard Botterli Udnæs beskriver det som en vanlig fortelling at elever må ofre andre fag for språk. Han mener at ordningen med fremmedspråk bør undersøkes nærmere.

– Det må være lov å velge feil, uten at man skal straffes for mye for det.

Edvard Botterli Udnæs, leder for Elevorganisasjonen.

Edvard Botterli Udnæs er leder i Elevorganisasjonen.

Foto: Elevorganisasjonen

Han forteller at Elevorganisasjonen mener det bør være flere valgfag, og færre obligatoriske fag på videregående skole.

Foreslo å fjerne kravet

I 2017 satte Kunnskapsdepartementet ned et utvalgt for å vurdere dagens videregående opplæring. De skulle komme med forslag til endringer. Utvalget var ledet av Ragnhild Lied, tidligere leder av Utdanningsforbundet.

Utvalget mener det er urimelig at et valg en elev gjør på 8. trinn, får konsekvenser for mulighetene til å fordype seg 6 år senere i opplæringen. De foreslår å fjerne kravet om at elever som ikke har hatt fremmedspråk i grunnskolen må ha opplæring i faget over tre år på videregående.

– Vi mener at det ikke bør være så stor forskjell i omfanget av obligatoriske fag at noen elever ikke får valgfrihet til å velge fag de er motivert til, eller behøver for å komme inn på videre studier, sier Ragnhild Lied.

Anniken Hauglie presenterte den nye IA-avtalen

Ragnhild Lied ledet utvalget som vurderte dagens videregående opplæring.

Foto: Ole Berg-rusten / NTB

Kan bli endringer over tid

Kunnskapsdepartementet sier at rådgiverne på ungdomsskolene er flinke til å fortelle hva slags konsekvenser valgene elvene tar vil ha å si for videregående utdanning.

I en e-post til NRK viser departementet til stortingsmeldingen «Fullføringsreformen» som ble behandlet før sommeren. Der står det at det skal gjøres en utredning av fag- og timefordelingen, blant annet for å gjøre plass til mer fordypning og for å legge til rette for mer fleksibilitet og valg for elevene.

På sikt vil dette kunne føre til endringer for hvilke fag, og hvor mange timer opplæring i fag, en elev vil måtte ha for å få vitnemål og studiekompetanse, sier Kunnskapsdepartementet.

Rektor ved Ålesund Videregående Skole, Ole Reinlund, sier at de skulle ønske det var mer fleksibilitet i måten de kan få elevene gjennom et studieløp og fram til vitnemål på.

– Å ta det valget som 12-åring er altfor tidlig

Selv om Silje Melkild nå kan puste lettet ut, har det å lære seg et nytt fag på to måneder stjålet mye av hennes helger og fritid.

Silje Melkild

Silje Melkild kunne valgt å gå opp til privatisteksamen til våren, men ble rådet av skolen til å ikke gjøre det. Grunnen er at hun da har flere andre eksamener å lese til.

Foto: Remi Sagen / NRK

Hun forteller at hun for seks år siden ble opplyst om konsekvensene av å ikke ha fremmedspråk på ungdomsskolen. Hun mener likevel det er for tidlig å ta et slikt valg tidlig i tenårene.

– De har ikke realistiske drømmer om hva de skal bli enda. De vet ikke hvilken utdanningsretning de skal gå. Så det å ta det valget som 12-åring er altfor tidlig.