– I det jeg slipper en låt vet jeg at da er den ikke bare min lenger, da er den der ute og plutselig er det tjo og hei, eller ... man vet jo aldri, sier Sigrid.
Bak henne ligger et år fylt med turne, konserter, reising og albuminnspilling. Hun ble kåret til «lyden av 2018». Nå kommer et nytt år og det lenge etterspurte albumet.
– Jeg er nesten redd for å få hukommelsessvikt, at jeg ikke skal huske alt som har hendt. Det har vært så mye gøy.
Kalenderen er tett og i fristunder prøver hun å se venner og familie. Men for det meste blir det Skype.
– Jeg har ikke så stort liv utenfor musikken nå. Men jeg prøver å takle det på en måte, tenke at artistlivet er bare jobben min, ikke hele meg.
Gidder ikke skrive aleine
For å få tid til å skive et nytt album har Sigrid måttet ha klare grenser og sette av tid i kalenderen i god tid. For hun skriver aldri på fly eller i turnebussen.
– Jeg hører stadig om andre som sier de gjør det. Det går ikke for meg! Skal jeg skrive går jeg i studio, og jeg gidder ikke skrive aleine heller, for når jeg har fri vil jeg ha fri.
Det aller meste av musikken har hun skrevet hjemme i Norge.
– Jeg må ha fri en uke før, så går jeg i studio. Da er det blodseriøst og telefonen på flymodus. Samtidig er studio masse kaffe og moro, for jeg skriver låtene sammen med musikerne jeg har med meg. Det er et felles prosjekt, nesten som på musikklinja på videregående, sier hun og ler.
Har siste ord
Men fengene poprefreng kommer ikke bare rennende inn når hun setter seg på pianokrakken. For Sigrid vil at tekstene skal ha tydelige budskap, der alle tekstlinjene gir mening og ofte kanskje også mening på flere plan.
– Det er ikke slik at det alltid kommer. Også kjenner jeg jo på presset. Når jeg skriver en ny låt må jeg sende den til teamet som skal mene noe om den og være med å bestemme om vi går for den, eller ikke. Så poff, er den ute i verden og alle kan mene noe.
– Med stor internasjonal suksess og mye penger på spill, føler du at musikken din dyttes i noen retning?
– Nei, jeg blir påvirket og inspirert av dem rundt meg, men ikke dytta. Jeg har jo temaet mitt rundt meg fordi det er folk jeg liker å jobbe med. Hadde de ikke gitt meg innspill og kritikk hadde det jo ikke vært noen vits i å ha et team. Men det er meg som er sjefen til slutt, det er klart, sier hun.
Bare begynnelsen
Neste års kalender er snart full allerede, men hva som komme av musikk i fremtiden vil hun ikke si noe om.
– Jeg er jo egentlig en innmari lite mystisk person, men hva slags musikk jeg skal skrive framover vil jeg ha privat. Jeg vil ha kunne gjøre akkurat det jeg vil, ikke love noe.
Debutplata like om hjørnet, noe hun gleder og gruer seg litt til.
– Jeg kan bli litt redd. Men jeg tenker at det er litt bra å ligge våken, det er adrenalin i det, sier Sigrid.
Hun håper 2019 skal bli like bra som året som nå er historie.
– Jeg tenker jo på at det plutselig kan være slutt. Det kan jo det, en vet aldri. Men jeg prøver å se på det som en oppoverbakke, og forhåpentligvis kommer jeg aldri på toppen.