Blodseriøs, men innmari lite mystisk

Før hun slipper en ny låt ligger Sigrid alltid våken om natta.

Sigrid

Sigrid har ventet lenge med å slippe sitt første album. – Det har tatt tid fordi jeg er perfeksjonist, sier hun.

Foto: Francesca Allen

– I det jeg slipper en låt vet jeg at da er den ikke bare min lenger, da er den der ute og plutselig er det tjo og hei, eller ... man vet jo aldri, sier Sigrid.

Bak henne ligger et år fylt med turne, konserter, reising og albuminnspilling. Hun ble kåret til «lyden av 2018». Nå kommer et nytt år og det lenge etterspurte albumet.

– Jeg er nesten redd for å få hukommelsessvikt, at jeg ikke skal huske alt som har hendt. Det har vært så mye gøy.

Kalenderen er tett og i fristunder prøver hun å se venner og familie. Men for det meste blir det Skype.

– Jeg har ikke så stort liv utenfor musikken nå. Men jeg prøver å takle det på en måte, tenke at artistlivet er bare jobben min, ikke hele meg.

Sigrid på Møre arena

Hun sier hun liker turnélivet, men av og til savner hun venner og familien. – Jeg skulle journalister spurte meg litt mer om Ålesund, jeg elsker Ålesund, sier hun.

Foto: Kaja Skatvedt Robak / NRK

Gidder ikke skrive aleine

For å få tid til å skive et nytt album har Sigrid måttet ha klare grenser og sette av tid i kalenderen i god tid. For hun skriver aldri på fly eller i turnebussen.

– Jeg hører stadig om andre som sier de gjør det. Det går ikke for meg! Skal jeg skrive går jeg i studio, og jeg gidder ikke skrive aleine heller, for når jeg har fri vil jeg ha fri.

Det aller meste av musikken har hun skrevet hjemme i Norge.

– Jeg må ha fri en uke før, så går jeg i studio. Da er det blodseriøst og telefonen på flymodus. Samtidig er studio masse kaffe og moro, for jeg skriver låtene sammen med musikerne jeg har med meg. Det er et felles prosjekt, nesten som på musikklinja på videregående, sier hun og ler.

Sigrid på scena under Jugendfest 2018

Etter et fantastisk år er det konserten i hjembyen Ålesund Sigrid trekker frem som et av de aller største høydepunktene. – Det er noe helt spesielt å spille for publikum der du kjenner folk. det betyr så mye å få den støtta hjemmefra. Dessuten synes jeg det er en av de beste konsertene vi har spilt i år, sier Sigrid.

Foto: Jørgen Wear / NRK

Har siste ord

Men fengene poprefreng kommer ikke bare rennende inn når hun setter seg på pianokrakken. For Sigrid vil at tekstene skal ha tydelige budskap, der alle tekstlinjene gir mening og ofte kanskje også mening på flere plan.

Sigrid vinner pris for «Strangers»

Sigrid har vunnet en rekke priser i 2018.

Foto: Kim Erlandsen / NRK P3

– Det er ikke slik at det alltid kommer. Også kjenner jeg jo på presset. Når jeg skriver en ny låt må jeg sende den til teamet som skal mene noe om den og være med å bestemme om vi går for den, eller ikke. Så poff, er den ute i verden og alle kan mene noe.

Med stor internasjonal suksess og mye penger på spill, føler du at musikken din dyttes i noen retning?

– Nei, jeg blir påvirket og inspirert av dem rundt meg, men ikke dytta. Jeg har jo temaet mitt rundt meg fordi det er folk jeg liker å jobbe med. Hadde de ikke gitt meg innspill og kritikk hadde det jo ikke vært noen vits i å ha et team. Men det er meg som er sjefen til slutt, det er klart, sier hun.

Bare begynnelsen

Neste års kalender er snart full allerede, men hva som komme av musikk i fremtiden vil hun ikke si noe om.

Sigrid Raabe

Sigrid var blant de lovende stortalentene som BBC løfter frem som lyden av 2018.

Foto: Tom Arne Moe / NRK

– Jeg er jo egentlig en innmari lite mystisk person, men hva slags musikk jeg skal skrive framover vil jeg ha privat. Jeg vil ha kunne gjøre akkurat det jeg vil, ikke love noe.

Debutplata like om hjørnet, noe hun gleder og gruer seg litt til.

– Jeg kan bli litt redd. Men jeg tenker at det er litt bra å ligge våken, det er adrenalin i det, sier Sigrid.

Hun håper 2019 skal bli like bra som året som nå er historie.

– Jeg tenker jo på at det plutselig kan være slutt. Det kan jo det, en vet aldri. Men jeg prøver å se på det som en oppoverbakke, og forhåpentligvis kommer jeg aldri på toppen.