Se de historiske bildene fra 17.mai 1945

I år markerer vi 200-års jubileet for grunnloven. En regner med at 17. mai ble innstiftet som nasjonaldag i 1836, året da Stortinget feiret 17. mai-fest for første gang.

Den aller første feiringen av dagen skjedde antakelig i Trondheim i 1815 med den dansk-trønderske Matthias Conrad Peterson som initiativtager.

I 1833 holdt Henrik Wergeland den første offisielle 17. mai-talen i Christiania da han talte ved avdukingen av Krohgstøtten, minnesmerket over politikeren Christian Krohg. Først da kong Carl Johan døde i 1844 og sønnen Oscar I overtok, kunne dagen feires fritt.

Med unntak av krigsårene 1940–1944 har 17. mai vært markert med barnetog og sang. Noen feiringer har vært forbundet med mer følelser enn andre.

Her skal du få et innblikk i 17. mai feiringen i Ålesund i 1945. Bare ni dager etter at tyskerne kapitulerte.

Feiringen i Ålesund – tidenes største

17.mai 1945

15.000 mennesker på Utstillingsplassen ettermiddagen 17. mai 1945

Foto: Aalesunds Museum

8. mai kom freden til Norge. Over hele landet ble dette markert med spontane feiringer. I Ålesund ble det markert med flaggborger og tog både 8. og 9. mai. I forbindelse med pågripelsen av sentrale NS-folk var det også store ansamlinger av folk i bysentrum den 15. mai.

Men den største massesamlingene fant sted på nasjonens fødselsdag 17. mai. Til tross for regnvær og sur vind ble feiringen, til da, tidenes største. Byens innbyggertall i 1945 var ca. 18.000, og en antar at 14-15.000 deltok i feiringa.

– Det var nok en del fra bygdene rundt som tok turen også, sier byhistoriker Harald Grytten.

17. mai 1945

17. mai på kvelden med leker for store og små.

Det var kommunen som stod for arrangementet. En kommunalt nedsatt komite hadde arbeidet i skjul de siste krigsdagene da alle visste at freden ville komme. Tidenes største feiring ble planlagt på under to uker.

Ansvarlig var ordfører Teodor Berg fra partiet Venstre. En sindig romsdaling som ble avsatt i april 1940, men som gjenopptok sitt virke 8. mai 1945.

Hør Kong Haakons og statsminister Johan Nygaardsvolls taler fra London 17. mai 1945:

 : Tale av Kong Haakon og statsminister Nygaardsvold fra London 17 mai

Tettpakket program

Programmet for 17. mai var tettpakket. Ikke mindre enn fire tog marsjerte gjennom byen. Hovedtoget endte på Utstillingsplassen. En plass som fremdeles brukes som samlingsplass 17. mai.

Sunnmøre Arbeideravis skrev om 17. mai:

«Naturens friske og vårlige fargeprakt fikk en sterkere glød av regnet og vinden»

Til tross for at frigjøringen var bare dager unna, klarte byens borgere å snekre sammen et program for nasjonaldagen. Flere talere tok ordet. Blant annet Helge Hagen sjef for hjemmestyrkene i Møre og Romsdal.

17.mai-programmet 1945

Her er programmet for 17. maifeiringen i Ålesund i 1945. Komiteen startet arbeidet med feiringen i skjul, flere dager før frigjøringen 8. mai.

Men hovedtaler for de 15.000 menneskene på Utstillingsplassen i bysentrum, var overrettssakfører Ivar Sølberg. I boka til historikerne Harald Grytten og Jan Olav Fladmark er 17. mai festen i Ålesund beskrevet, og deler av talen er gjengitt.

Her er utdrag fra 17. mai-talen i Ålesund anno 1945:

«Ordet norsk har fått en ny klang for oss. For det vidunderlige har hendt, at vi har vunnet vårt landet vårt tilbake. Fedrelandssangen har fått dypere og rikere innhold for oss. Vi forstår nå bedre betydningen av den når vi synger Norske mand i hus og hytte, takk din store Gud.

Vi har nå selv fått være med og kjempe for vårt kjære fedreland. Derfor forstår vi bedre å verdsette våre fedres kamp. Det er en livslov dette, at en setter mer pris på den skatt en har kjempet for, enn den som har kommet lett til.

I de få, men store dager som har gått siden befrielsen, har vi fått føle hva frihet betyr for et folk. Før overfallet hadde vi levd så lenge i fredelige forhold at vi ikke fullt ut forstod hva frihet virkelig er.

Det frigjøringsverk som Eidsvoll.-mennene skapte for oss, forstod vi ikke før vi selv mistet friheten. Vi forstod ikke hvor skjebnesvangert det er for en nasjon når den mister sine frihetsgarantier.

Vi forstod ikke fullt ut hva det vil si og ha lov og rett i landet. Politisk, nasjonal og religiøs frihet var litt selvfølgelige goder for oss. Vi hadde glemt at frihet må vinnes på nytt hver dag. Vi har vunnet krigen men vi må også vinne freden.

Det eneste som kan redde den og oss selv er nestekjærligheten. Vi må søke å bygge freden på forståelse mellom folkene, o samhold og sanndrektighet innad. Først vist vi lever slik, slår vi ring om Norge. Kjære Landsmenn! La oss rope et rungende hurra for Norge! Sunnmøre Arbeideravis 18. mai 945)