– Norge vet for lite om fangst fra fritidsfisket

– Det er egentlig ganske underlig at det ikke har vært forsket på, sier havforsker Alf Ring Kleiven ved Flødevigen forskningsstasjon ved Havforskningsinstituttet.

Både USA og Australia har i en årrekke samlet inn data fra fritidsfiske. Det legger de inn i bestandsvurderingene sine. Ifølge Kleiven er nå også EU i gang med dette arbeidet på en rekke arter. Men Norge er ikke i gang på én eneste art.

Ikke forsket på én art

– Norge ligger langt bak i leksa når det gjelder å samle inn fangstdata fra fritidsfiske, sier han.

Forskeren mener at et slikt arbeid vil kunne gi viktige erfaringer for hvordan forskerne kan få inn gode og presise tall. Hummerfisket i Norge er et av eksemplene hvor Kleiven mener at en innsamling av data hadde hjulpet å kartlegge situasjonen for hummerbestanden.

– Vi prøver å følge med på hummerbestanden så tett vi kan, men vi er veldig avhengig av rapporter fra fiskere. For det vi får inn fra landinger fra yrkesfiskere, det som blir omsatt, er bare en brøkdel av det som faktisk blir fisket.

Per i dag er ikke fritidsfiskere pålagt å rapportere inn hvor mye hummer de tar opp.

– Yrkesfiskerne er pålagt å ta hummeren gjennom salgslag. Men det vi har sett, i alle fall på Sørlandet, er at mye av hummeren går andre veier enn gjennom salgslagene. Samtidig som fritidsfisket dominerer fisket i alle fall på Sørlandet og i Skagerak, så blir fangsttallene bare en liten brøkdel av totalfangsten, forklarer forskeren.

Derfor vet ikke forskerne hvor mye hummer som fins i havet rundt oss.

– Det er en stor utfordring. Vi har etablert et samarbeid med frivillige fritidsfiskere som fyller ut dagbøker. I tillegg har vi i Skagerak og i Rogaland telt hummerteiner i sesongen som står ute.

Da kan forskerne beregne den totale fangsten. Men dataene er mangelfulle.

I Møre og Romsdal har de for eksempel ikke kontroll på hvor mye hummer som fins, og hvor mye hummer som tas opp av sjøen.

– I bunn og grunn ikke. Vi får inn noen rapporter, men ikke nok i Møre og Romsdal til å kunne si noe om dette fylket. Der har vi ikke gjort feltarbeid heller for å kunne gjøre beregninger.

Frykter at bestanden skal kollapse

Nede på kaia på Lepsøya i Haram skal far og sønn Geir og Eivind Gjerde på sjøen. De har 17 krabbeteiner, og når de er hjemme fra jobbene sine på sjøen, så bærer det ofte rett på sjøen igjen.

– En må ha noe å styre med, sier 23 år gamle Eivind som utdanner seg til styrmann.

• Se video av fangsten:

  

Så langt i år har han og faren kastet ut sju hummere som har kommet i teinene. Men fra 1. oktober har de hatt lov til å ta de opp og nå er de spente på om det kanskje ligger hummer i teinene.

På kaia står også Harald Kjerstad. Han har teinene sine utaskjærs og vil derfor ikke på sjøen i dag. Men han viser frem hummerteinen der det ligger to store hummere han fikk i går

– Det er hummer å få, men jeg vet ikke hvor lenge det kan vare.

Det store antallet teiner han har sett utenfor øya tror han ikke kan være bra.

– Vi fisker for mye, sier han.

Han ønsker at det skal være totalforbud med teiner rundt deler av øya slik at både krabbe og hummer har et friområde de kan vokse i. Interessen for å fiske hummer er stor, og det er vanskelig å sjule en viss irritasjon over at kanskje mer enn halvparten av teinene tilhører andre enn folk som bor på øya.

• Les også: Hummerbestanden lavere enn antatt

Han ønsker velkommen et system der de som fisker skal rapportere inn fangsten. Selv fikk han over 50 hummere i fjor, og er opptatt av at unge gutter som Eivind og andre som kommer etter han også skal få oppleve at det er hummer i sjøen utenfor øya.

Viktig å følge med på bestanden

Geir og Eivind Gjerde var positive da de la ut på sjøen torsdag. Men etter at de ti første teinene er dratt, så har det ikke vist seg en eneste hummer i teinene.

– Det er aldeles ikke sikkert det blir noen hummer i dag, men vi satser på at det blir en bra dag likevel, sier Geir.

Etter 1. oktober er det lov å ha ei lita åpning som gjør det umulig for hummeren å krype ut igjen.

Rundt båten er det teiner overalt. Gjerde er i likhet med Kjerstad litt undrende til om krabbe og hummerbestanden kan takle at så mange fisker. De tror også at det er viktig å følge med, og ønsker velkommen et system der det er bedre kontroll med bestanden enn det er i dag.

• Les også: Advarer mot spøkelsesfiske av hummer

Vil ha påmeldingsplikt

For å få bedre data vil havforskningsinstituttet få på plass en påmeldingsplikt i hummerfisket.

– Vi har foreslått for Fiskeridirektoratet at det innføres en påmeldingsplikt. Det blir det samme som når man går på jakt, eller fisker i lakseelver. Med en slim metode må man melde seg på for å fiske. Da har vi oversikt over alle som fisker og kan beregne ut ifra dette.

Dette mener Kleiven vil være en god ordning.

– Det er alfa omega i forvaltning av fiskeriene å vite hvor mye vi fisker opp. Har vi ikke oversikt på det, så har vi ikke kontroll på bestanden, sier han.

I Skagerak har forskerne statistikk fra 1928 og frem til i dag på hvor mye hummer hver teine fisker på et døgn i hver sesong. Men statistikken har ikke tatt høyde for teknologisk utvikling.

– Det er en kjensgjerning i fiskeriet at vi blir bedre og bedre til å fiske hvert år. Så vi har nok overestimert bestanden i et langtidsperspektiv, sier Kleiven.

På Vestlandet har forskerne kun tallmateriale fra 1983 og frem til i dag. Ut fra denne statistikken har forskerne sett at fangstene varierer lite fra år til år.

Derfor må forskerne se på de lange trendene for å se hvordan det utvikler seg. Hummeren er ikke utrydningstruet, men den står på rødlista som betyr at man må være varsom.

– Vi er ikke bekymret for at hummeren skal forsvinne fra økosystemet vårt, sier forskeren.

• Les også: Fem tips til hvordan du får kloa i hummeren

Fikk ikke «havets kardinal» i teina

Men selv om hummeren ikke er utrydningstruet ble det bomtur for far og sønn Gjerde torsdag. Etter å ha dratt opp 17 teiner må de dra hjem uten fangst av «havets kardinal» torsdag.

– Det er helt greit, sier Geir.

– Det er det som er litt stas med hummeren; den viser seg ikke så ofte og da blir det ekstra stas når den først dukker opp.

På Lepsøya er en viktig del av trivselen for mange å være nede på havna og drive sjøen. Derfor ønsker de at forvaltningen skal hjelpe de med å sørge for at det blir det også i fremtiden.

Se video: