NRK Meny
Normal

Røde Kors Ungdom til kamp mot lav bosetting av flyktninger

Mange kommuner nekter å bosette flyktninger, selv om de har oppholdstillatelse i Norge. Dårlig økonomi og mangel på boliger er de mest brukte argumentene. Fram mot årsskiftet går Røde Kors Ungdom inn for å endre kommunenes holdninger.

Røde Kors Ungdom

Røde Kors Ungdom tar opp kampen mot lav bosetting av flyktninger.

Foto: Røde Kors Ungdom

Verst av fylkene i landet i 2014 var henholdsvis Finnmark, som fikk en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) om å bosette 525 flyktninger i de forskjellige kommunene, men kun 242 fikk fast bopel, og Møre og Romsdal (443 av anmodningen på 735 fikk fast boplass).

– Vi ber kommunene om å tenke seg om en ekstra gang fordi vi ser at det er over 5000 flyktninger som skal bli bosatt, og har rett på en kommune å bli bosatt i, men må fortsette å vente på mottak fordi det ikke er nok kommuner som ønsker å ta imot det antallet flyktninger, sier leder i Røde Kors Ungdom, Espen Breivik, som selv hører hjemme i Møre og Romsdal.

– Det som uroer oss mest er at 920 av disse er barn, og 120 av dem er enslige mindreårige, sier Breivik.

– Ikke tilstrekkelig

Espen André Breivik Leder i Røde Kors Ungdom

Leder i Røde Kors Ungdom, Espen Breivik, vil ta opp kampen mot lav bosetting av flyktninger.

Foto: Røde Kors Ungdom

Slik systemet fungerer i dag blir hver enkelt kommune hvert år anmodet av IMDI til å bosette et visst antall flyktninger.

Tallene baseres blant annet på befolkning, økonomiske forutsetninger, ressurser i kommunen og erfaringer med å ta imot flyktninger.

Breivik påpeker at veldig mange er flinke, og at han stoler på dømmekraften i de fleste kommunene. Men det er fortsatt en jobb å gjøre mange plasser, sier han:

– Det vi ser er at veldig mange kommuner bosetter mange flyktninger, men så ser vi samtidig at det er en del kommuner som bosetter ingen, eller svært få flyktninger. Det fører til at det er veldig mange som får oppholdstillatelse her i landet, og skal bli bosatt her, men må fortsette å vente unødvendig lenge på asylmottak fordi at kommunene i Norge ikke vedtar å bosette tilstrekkelig antall flyktninger.

Etterlyser vilje

Tidligere i år har IMDI etterlyst større vilje i Kommune-Norge til å bosette de som allerede har fått innvilget sin søknad om opphold i landet. Det slutter Breivik seg til.

– Å bo over lengre tid på asylmottak er ikke godt for noen. Levekårene der er på ingen måte sammenlignbar med det å bli bosatt, å kunne starte livet, å kunne begynne på skole, å kunne begynne på arbeid, å bli trygg og få et nettverk sånn at de kan bli ressurser i lokalsamfunnet.

Marit Elin Eide

Marit Elin Eide i IMDi etterlyser vilje.

Foto: NRK

Marit Elin Eide, regiondirektør i IMDi Midt-Norge, vektlegger at det er mange kommuner som er flinke til å bosette flyktninger, og at rekordmange flyktninger blir bosatt i Norge i år.

Likevel mener hun det er mange kommuner som bosetter langt færre enn de burde ut ifra kapasitet og kommunestørrelse. Eide mener vilje har mye å si i forhold til bosetting.

– Ventetiden blir for lang for dem som sitter og venter. Vi ser at det er varierende vilje til å bosette flyktninger i de ulike kommunene. Jeg tror det handler om vilje til å bruke de mulighetene som finnes, sier hun.

Handler om å utnytte muligheter

Eide har forståelse for at det kan være vanskelig for noen kommuner og bosette flyktninger. Likevel mener hun flere kommuner må bli flinkere til å blant annet planlegge for bosetting av flyktninger, ansette folk som har kompetanse til å planlegge og gjennomføre bosetting eller utnytte de rammevilkårene som Husbanken stiller til rådighet. Eide anbefaler også at kommunene i større grad tar i bruk det private boligmarkedet, og trekker fram Molde som et godt eksempel.

– De har klart å utnytte det private boligmarkedet og søker etter private aktører som ønsker å leie ut til flyktninggrupper, sier Eide.

Videre sier Eide at det er mange potensial tiltak som kan settes i gang, og at IMDi kan hjelpe de kommunene som trenger tips og råd. Hun mener flyktningene kan være en viktig ressurs i mange kommuner.

– Dersom man ønsker å vokse som kommune og trekke til seg kompetanse er dette en mulig løsning. Men da må man legge til rette for det på boligmarkedet også, sier Eide.