Roboten Inge skal bli resepsjonist

Når vi kommer inn i klasserommet på NTNU i Ålesund så står han stille borte ved den ene veggen. Øynene er store og åpne. Når du snakker til ham løfter han hodet og ser på deg. Han lytter, beveger armene forsiktig og legger hodet litt over på siden. Alt dette fordi produsenten vil at han skal se ut som et menneske.

Foreløpig er den meterhøye fyren nokså kunnskapsløs, men han er rask på Wikipedia. Hvis du spør, så forteller han gjerne om det han finner.

Om ikke så altfor lenge kan du møte Inge i korridorene på NTNU. Der skal han ta imot folk og kjenne igjen dem han har møtt før. Inge skal til og med kunne huske hva han snakket med dem om, og hvilket språk de bruker.

• Opna lab for kunstig intelligens på NTNU

Alle liker Inge

Denne lille fyren kan bli en attraksjon. Det er han forresten allerede. Han tiltrekker seg oppmerksomhet uansett hvor han kommer. Og de tre automatikk-studentene på NTNU var ikke i tvil da de fikk tilbud om å bruke Inge i sin eksamensoppgave.

– Dette er framtida. Jeg håper jeg kan få arbeide med roboter de neste årene, sier student Benjamin Dalen.

Benjamin og de to medstudentene Karl-Eirik Aasen og Eirik Gromholt Homlong, har et

omfattende arbeid foran seg før de blir ferdige med eksamen til sommeren. Det er mye programmering som må til for at Inge skal gjøre det de venter av ham.

Når vi kaller Inge for "han" i denne artikkelen, så er ikke det helt presist. Studentene har gitt roboten navnet Inge, fordi de ikke vet hvilket kjønn Inge har. Inge er et navn som brukes både av kvinner og menn. Studentene bruker stort sett "den", og det er vel greit nok for en robot.

Inge kan ta arbeidsplassene våre

Det er mange som frykter at roboter som Inge kan ta arbeidsplassene fra oss. Derfor foreslår Microsoft-gründeren Bill Gates å skattlegge bruk av roboter.

De tre NTNU-studentene i Ålesund ser faresignalene, men de mener vi ikke har noe valg. Vi må satse på den nye teknologien.

– Vi tror robotene blir viktige hjelpemidler for oss i framtida. De kan gjøre mye arbeid som vi ikke får gjort i dag, og de kan skape helt nye jobber, sier Eirik Gromholt Homlong.

Karl Erik Aasen ser faresignalene, men han tror fordelene ved bruk av roboter er større enn ulempene.

Japanerne som har laget roboten tar likevel ingen sjanser. Hvis Inge lærer for mye og blir plagsom, sur, grinet og utagerende så har han en stoppknapp i nakken som det er lett å nå tak i.