Kvar einaste dag er redningsskøytene ute og hjelper folk i havsnød. 25 skøyter har løna mannskap, medan 17 skøyter vert bemanna av rundt 1000 frivillige.
– Alle som ferdast ved og på sjøen i Noreg skal føle seg trygge. Men det er slik at vi på lik linje med alle andre humanitære organisasjonar må snu på krona, seier Kristin Sandnes. Ho er marknadsansvarleg i Møre og Romsdal.
Ein time unna
Målet til Redningsselskapet er å ha ei redningsskøyte innan ein times rekkevidde langs heile kysten av Noreg, bortsett frå i Troms og Finnmark. Dermed er ein avhengig av meir pengar for å auke beredskapen. Innan 2015 ynskjer selskapet å få på plass fleire frivillig bemanna sjøredningskorps.
Det er åtte stader der det er eit stort behov for redningsskøyter. Det er på Svalbard- Harstad (Troms), Narvik (Nordland), Ørnes (Nordland), Bessaker (Sør-Trøndelag), Ålesund (Møre og Romsdal), Florø (Sogn- og Fjordane) og Bømlo/Stord (Hordaland).
LES OGSÅ:
20 millionar ekstra
Redningsselskapet får 132,5 millionar kroner årleg gjennom tippemidlane i Kulturdepartementet. Dei søkte også om 76 millionar kroner over statsbudsjettet neste år, men fekk berre 56 millionar.
I sitt alternative statsbudsjett vil KrF gi ei ekstra løyving på 20 millionar kroner.
– Vi meiner at gjennom å styrke Redningsselskapet vert beredskapen langs kysten betre, seier stortingsrepresentant Rigmor Andersen Eide. (KrF) Ho har stor tru på at dei vil få med seg Høgre og Framstegspartiet.
Garn i propellen
På sommaren er det ofte fritidsbåtar som treng hjelp av Redningsselskapet. Når sesongfisket startar er typiske oppgåver å hjelpe fiskebåtar som har fått garnet i propellen.
– Vi meiner sjølv at vi gjer ein svært viktig jobb. Det å sikre trygg ferdsel langs norskekysten må vere eit spleiselag mellom oss sjølve, næringslivet og styresmaktene, seier Sandnes.