Rauma vil lokke til seg korona-leie byfolk

Hopp til innhold

– Jeg mener det gir bedre livskvalitet å bo her. Det er en større ro, det er mindre stress. Det er helt andre muligheter for å kombinere flere aspekter i livet, sier Audun Hagen, mens han triller vogn i naturskjønne omgivelser.

– Nå som vi har trådt inn i familiefasen er det veldig, veldig fint.

I vogna ligger Astrid, en av de ferskeste av de rundt 7.400 innbyggerne i Rauma kommune.

Kommunen håper den to måneder gamle jenta kan være en del av løsningen på de dystre spådommene fra demografiutvalget.

– Distriktene kan bli et gamlehjem i naturskjønne omgivelser, advarer utvalgsleder Victor Norman.

Rauma-ordfører Yvonne Wold (SV) erkjenner at kommunen har noen utfordringer med en «aldrende befolkningsutvikling». Likevel er hun optimist, og sier kommunen har klart å «snu trender» tidligere.

– Vi er ikke bare gamle mennesker igjen, men vi kommer til å trenge mange flere i arbeidsfør alder fremover, sier Wold.

Bakgrunn: Leder av regjeringsutvalg advarer: – Distrikts-Norge kan bli et gamlehjem

– Ekte jobber

Rauma har så langt hatt 17 smittetilfeller. Det er flere uker siden forrige gang noen ble smittet. Alle har blitt friske.

Nå har kommunen og det lokale næringslivet utlyst 66 faste stillinger, i tillegg til 120 sommerjobber. Det hele inngår i en kampanje i regi av det lokale utviklingsselskapet Nordveggen.

Sammen med stillingene har kommunen lansert en reklamefilm der byfolk som er lei av hjemmekontor, smitteverntiltak og trange byrom oppfordres til å søke seg til «mer luft».

Ordføreren håper den teknologiske utviklingen i arbeidslivet under pandemien gjør at flere er åpne for å flytte fra storbyen.

– Pandemien har vist at det er mulig å bo der man har det livet man ønsker utenom jobben også, sier Wold.

Ordføreren avviser at det er snakk om et reklamestunt, og påpeker at det er snakk om «ekte jobber». Hun er ikke redd for at enkelte i byene vil føle seg «ertet» av at man slipper en del koronatiltak, som munnbind på butikken, på mindre steder.

– Nei, det håper jeg at man ser at det er en kvalitet. Det er et av de fortrinna vi har her på «bygda», sier Wold, og ler litt av sin egen formulering.

– Har åpnet øynene

Audun Hagen og samboeren Hanna Verås er på mange måter Raumas drømmeinnflyttere.

Samboerparet søkte seg til «mer luft» da Norge stengte. Begge jobber med IT. Audun i et Oslo-basert IT-selskap, fra en innovasjonspark i Åndalsnes.

Noe av jobben kan gjøres fra det leide huset fra 1800-tallet, i nabobygda Isfjorden. Hjemmekontoret har panoramautsikt til snødekte fjell.

– Jeg tror koronasituasjonen har sørget for at en del bedrifter har åpnet øynene for at man kan være minst like effektiv, om ikke mer, ved å bo en annen plass enn der selskapet har kontorer. Det er vi et godt eksempel på, sier Hagen.

Selskapet han jobber i utlyser nå tre stillinger i Rauma. Den nybakte faren sier han håper bostedet kan bidra til at datteren blir glad i naturen.

– Spesielt nå i koronatider er det veldig behagelig. Det er mindre tett, og det er enklere å få hverdagen til å gå opp. Det er vi veldig fornøyd med.

– Det eneste jeg savner er en Meny og en grønnsakbutikk, men utover det har vi dekket det aller, aller meste.

Forsker: – Bare tiden vil vise

Marianne Tønnessen, forsker ved By- og regionforskningsinstituttet (NIBR), sier det særlig er folketallet i det minste kommunene som synker.

Tønnessen er enig i at digitaliseringen av arbeidslivet viser at flere kan jobbe hjemmefra. Om det også betyr at flere kommer til å flytte ut av byene, er for tidlig å si, mener hun.

– Det er interessant, for man har jo sett at teknologiske nyvinninger har fått folk til å tenke at kanskje dette kan snu flyttestrømmene og gjøre det lettere å jobbe fra Distrikts-Norge, for eksempel da e-posten kom. Men e-posten klarte ikke å snu de tunge sentraliseringstrendene i Norge, påpeker Tønnessen.

Demografiutvalget viser til ulike beregninger som viser at mellom 133 og 237 av landets 356 kommuner vil ha fallende folketall fram mot 2020.

– Men så kan man spørre seg: Kanskje dette er annerledes? Kanskje det er såpass mye mer avansert nå, og såpass mye lettere å jobbe hjemmefra enn før at dette er noe annet. Det er det bare tiden som vil vise, sier forskeren.