Journalisten Øystein Windstad blei internasjonalt kjend då han for to veker sidan blei angripen og mishandla på ein reportasjetur på grensa mellom Ingusjetia og Tsjetsjenia. Bussen blei tent på og eksploderte rett etter at 32-åringen hadde kome seg ut.
Måndag reiste han heim til foreldra på Aukra for første gong etter den grufulle opplevinga. Mora hadde eit klart råd, då dei møttest igjen: ho meiner han ikkje bør reise på slike reportasjeoppdrag.
– Ja, det er for risikabelt. Det er ikkje verdt det, slår ho nøkternt fast.
Les også:
Trudde han skulle døy
32-åringen trudde han skulle døy då 20 menn angreip minibussen han sat i. Han var på veg til Tsjetsjenia på reportasjetur for magasinet Ny Tid med russiske menneskeaktivistar, og forsøkte å gøyme seg i graset, men blei overfallen og banka.
– Kontrasten kunne eigentleg ikkje vore større mellom det eg har opplevd og det utruleg fredelege og naturvakre Aukra, Møre og Romsdal og Noreg.
Windstad hamna på sjukehus i Ingusjetia, og fekk etter kvart hjelp til å kome seg ut av området.
– Eg var der i tre dagar, men tenk på dei som bur der, og kjempar for ytringsfridom, fred og grunnleggjande menneskerettar. Tenk på korleis dei har det, seier han.
Les også:
Familie med eiga flukthistorie
Familien si eiga historie har vore med og skapt ein uredd utanriksjournalist som kjempar for fred og rettferd. Under krigen var Aukra okkupert av 2 000 tyskarar, og far til Øyvind Windstad, Asbjørn Windstad, blei flyktning allereie som nyfødd.
– Det var sperringar og passkontroll, og ikkje minst miner, slik at det var farleg å gå, minnest Windstad.
Sonen trur hendingane har hatt sitt å seie for yrkesvalet.
– Eg trur det har vore med og forma meg og gitt meg perspektiv på det arbeidet eg gjer. Det er jammen ikkje lenge sidan sjølv far min blei driven frå gard og grunn.
Ro over heimen
No skal Windstad feire påske på Aukra, i lag med den næraste familien. Måndag sto heimelaga fiskekaker på menyen. Og no slår også mor i huset seg til ro, men at sonen er trygt heime.
– Eg var redd heilt til eg høyrde at han var på sjukehuset, då tok eg det med ro, seier Randi Windstad.
– Det vonde eg har opplevd forsvinn gradvis dess lenger eg er heime her hos dei eg er glad i, seier sonen Øystein Windstad.